Hjem
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
NYE PROSJEKT

The Norwegian Millstone Landscape

Forskningsprosjektet ”The Norwegian Millstone landscape” startet opp i år, etter å ha blitt tildelt midler fra Norges forskningsråd. Det tverrfaglige prosjektet har en tidsramme på tre år, og omfatter forskere innenfor geologi, arkeologi, historie og landskapsstudier.

Forskergruppen som deltok på oppstartsmøtet i prosjekt millstone i Hyllestad...
Foto/ill.:
Gurli B. Meyer, NGU.

Det er Norges geologiske undersøkelser (NGU) i Trondheim som leder arbeidet. De har fått med seg en rekke samarbeidspartnere i landet, deriblant Institutt for arkeologi, historie, religion- og kulturvitenskap (AHKR) og Bergen Museum. I tillegg har prosjektet internasjonale forgreninger med innlemmelse av flere forskere fra ulike land.

Manglende fokus på kvernsteinslandskap

"Millstone-prosjektet" tar for seg kvernsteinslandskapet i Norge, og ønsker gjennom omfattende undersøkelser og tverrfaglig forskning å belyse nye fysiske og historiske aspekter ved disse mangfoldige og varierte landskapene. - Man vet at det er mange historier bak kvernsteinsdrift i Norge. Det er disse historiene man nå ønsker å få frem i lyset, sier Irene Baug, som er doktorgradsstipendiat ved AHKR og skriver sin avhandling innenfor prosjektet. Sammen med Ingvild Øye, professor i arkeologi og Øystein Jansen, amanuensis ved Bergen museum, er de Universitetet i Bergen sine tre representanter i prosjektet.

Det har vært et manglende fokus på kvernsteinens historiske betydning i Norge. - Før så man på kvernstein som en hverdagslig gjenstand uten større betydning. Men i dag vet vi at det ligger et enormt forskningspotensial i denne naturressursen, sier Baug. Ifølge henne kan kvernstein og steinbrudd gi informasjon om teknologi, varehandel og samfunnsmessige forhold.

Handel og sosiale nettverk

Steinbruddlandskap har en over 1200 år rik historie om sosiale, økonomiske og politiske prosesser i forhold til matproduksjon. Dessuten kan forbruket av kvernstein si noe om utviklingen av handel og sosiale nettverk som vokste rundt industrien til kvernsteinsbruddene, forteller Irene Baug. I dag er de sosio-kulturelle og økonomiske verdiene til kvernsteinslandskapene i beste fall svært undervurderte, eller i verste fall helt ukjente.

Kvernsteinsbrudd er blant våre største industrilandskaper fra historien og er en av de lengst varige industrier i Norge. - Disse landskapene er viktige for å forstå utnyttelse og handel med naturressurser, sier Baug.

Forskningsprosjektets mål er å utvikle metoder for å karakterisere og rekonstruere det norske kvernsteinslandskapet. Man ønsker å avdekke hvordan en spesifikk steinressurs førte til menneskelig interaksjon og samspill på lokalt, regionalt og internasjonalt nivå. Det er også et viktig mål å sørge for at kulturminneforvaltningen får informasjon og analyser som er nødvendige for å oppmuntre lokalsamfunn til bevaring og formidling av disse landskapene. Ifølge Baug er kvernsteinslandskapene grunnleggende viktige sosio-kulturelle og økonomiske ressurser.

Tredelt prosjekt

Prosjektet er tredelt, og omfatter henholdsvis "Det fysiske kvernsteinlandskap", "Det utvidete kvernsteinlandskap" og "Kvernsteinlandskapers verdi". I den førstnevnte delen skal man undersøke kvernsteinsbrudd i Norge. Særlig interessante områder er Hyllestad og Selbu, der man vet at det har vært omfattende aktivitet med kvernstein. - Men det er også et mål å undersøke flere steinbrudd ulike steder i landet, og å lokalisere nye steinbrudd som man tidligere ikke har visst om, sier Baug. Den andre delen tar for seg distribusjon av kvernstein. Her er det varehandelen som er fokus, og sentrale spørsmål er hvor steinene ble solgt og hvem de ble solgt til. Det er innenfor disse to prosjektdelene at Irene Baug skriver sin doktorgradsavhandling. I den sistnevnte delen ønsker man å sammenfatte resultatene, og si noe om verdiene til landskapene, både på lokalt, regionalt og internasjonalt nivå. Et sentralt spørsmål er hva bruddene har hatt å si for velstanden i de lokalsamfunnene som har vært omfattet av kvernsteinsdrift.

Hyllestad og Selbu - sentrale kvernsteinsområder

Det er kun på stedene Hyllestad og Selbu at man har foretatt utdypende kvernsteinstudier. I Hyllestad i Vest-Norge varte kvernsteinproduksjonen i mer enn 1200 år, frem til 1930. Landskapets historiske betydning ble oppdaget på 1960-tallet. Undersøkelser viste at steinbruddsdriften startet på 700-tallet, eller tidligere, og fikk en topp mellom 1300 og 1500-tallet. Etter dette ble produksjonen mindre. Det ser ut til at Selbu overtar for Hyllestad i nyere tid. - Man har skriftlige kilder på kvernsteinsdrift i Selbu tilbake til 1500-tallet, forteller Baug. Nylig har en undersøkelse gjennomført av NGU og arkeologer fra Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag, identifisert og dokumentert ca. 1000 steinbrudd i tillegg til flere bosettinger, noe som har gitt ny informasjon, særlig om perioden 1500-1700-tallet. Samtidig er Selbu interessant på grunn av de mange skriftlige kildene som gir innsyn i 1800-tallets kvernsteinproduksjon.

Internasjonal handel

Det ser ut som det har vært utstrakt distribusjon av norsk kvernstein til bl.a. Hedeby i Nord-Tyskland, Skandinavia, Island og Færøyene. Helt fra vikingtid finner man spor av organisert handel med Sverige og Danmark. - Her har det vært enorme mengder i omløp, sier Baug. I Skandinavia har svenske forskere påvist ulike kvernsteinsregioner der fire ulike kvernsteinstyper dominerer: granatglimmerskifer fra Hyllestad, lavastein fra Rhin-området, skifrig sandstein fra Malung og gneis fra Lugnås i Sverige. Hvordan denne handelen foregikk, og hvorfor det fantes slike regioner, er spørsmål som prosjektet ønsker å finne svar på. - Det er også viktig å finne ut om det har eksistert eller oppstått relasjoner mellom de ulike regionene som handlet sammen. Det kan for eksempel være kulturelle bånd. Det kan se ut som at handelen ikke har vært tilfeldig, men derimot har vært basert på godt etablerte kontaktnett tilbake i tid, forteller hun.

I august arrangerer "Millstone-prosjektet" en workshop i steinbruddene i Selbu, og i november er det en internasjonal kvernsteinkonferanse i Roma. I 2011 arrangeres samme type konferanse i Bergen.