Hjem
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Minneord

Minneord Arne Mykkeltveit

Våre gode og kjære kollega Arne Mykkeltveit er død. Helt uten forvarsel tok livet slutt. Den ene dagen var han full av liv, humør og arbeidskraft. Dagen etter var han borte.

Arne kom til Universitetet i Bergen som kontorsjef ved Arkeologisk institutt i 1996. Han var utdannet samfunnsviter med hovedfag i sosialantropologi og hadde erfaring fra Lærdal, Hyllestad og Jølster kommuner som kulturkonsulent og kultursjef.

Fram til 2002 hadde han sitt virke delt mellom Arkeologisk institutt og Bergen Museum. Ved instituttet kom han særlig tett på studentene og bidro til et godt studentmiljø. Arne viste tidlig et godt og nøkternt skjønn, og en pragmatisk og fleksibel tilnærming. Han etablerte et godt forhold til alle, en egenskap som fulgte ham gjennom hele hans virke.

I 2007 ble Arkeologisk institutt en del av nåværende Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), og Arne ble rådgiver med ansvar for forskningsadministrasjon, forskerutdanning og forskningsformidling. Det var et bredt og sammensatt arbeidsfelt, noe som medførte kontakt med alle instituttets ansatte. De senere år var Arnes ansvar i hovedsak knyttet til eksternfinansierte forskningsprosjekter, et arbeidsområde han hadde svært god kompetanse på og også særlig interesse for.

Arne var samtidig levende opptatt av Universitetet og universitetspolitikk. Han satt i Instituttrådet flere perioder. Han var de siste årene nestleder i Akademikerne ved UiB, og han var leder av Samfunnsviterne i Hordaland og styremedlem av Samfunnsviterne ved UiB. Arne var således aktiv på alle nivå i organisasjonen og hadde et stort nettverk. Hans overordnete og strategiske blikk var et verdifullt bidrag også i det daglige virke ved instituttet.

Arne var en dyktig, respektert og dedikert fagperson – og han var en omtenksom kollega. Han var klok, hjelpsom og snill. Ved sitt vennlige vesen og sin omsorgsfulle væremåte skapte han et godt arbeidsmiljø rundt seg. Vi som var hans kolleger og venner, vil huske smilet som kunne lyse opp arbeidshverdagen, og vi vil huske latteren som smittet og skapte glede rundt ham. Arne var rett og slett en mann det var lett å bli glad i, et genuint fint menneske.

Våre tanker går nå til Vilde, Tonje og Eirin som har mistet sin far. De betydde svært mye for ham, og han var så uendelig glad i dem og stolte av dem.

Kolleger og venner ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen