Bachelorstudier i historie

En bachelorgrad er et treårig studium på 180 studiepoeng (3 år). Bachelorgrad med spesialisering i historie krever 90 studiepoeng historie. Du må ta de to obligatoriske oversiktsemnene (HIS101 og HIS102), to fordypningsemner på 100-nivå, ett fordypningsemne på 200-nivå og HIS250-Bacheloroppgåve i historie. Alle emner er på 15 studiepoeng.

Oversiktsemnene på 100-nivå gir en generell oversikt over norges- og verdenshistorien. Oversiktsemnene bør tas parallelt med fordypningsemner på 100-nivå. I fordypningsemnene velger studentene blant flere valgtema. Studentene får her anledning til å arbeide i dybden med relevante problemstillinger innen spesifikke perioder/temaer. Eldre historie blir tilbudt i høstsemestre og nyere historie blir tilbudt i vårsemestre. Unntaket er Midtøstenhistorie, der emner i nyere Midtøstenhistorie undervises om høsten mens eldre Midtøstenhistorie tilbys om våren.

Årsstudium i historie gir sammen med Praktisk-pedagogisk utdanning grunnlag for undervisning i skolen. Bachelorgrad i historie kvalifiserer for opptak til mastergrad i historie.

Historiefaget kan godt kombineres med de fleste fagene på Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Historie åpner for arbeidsmuligheter i skoleverket, forskningsinstitusjoner, kultursektoren (museum og arkiv), ulike media, i tillegg til offentlig administrasjon og internasjonalt arbeid.

Danmark
Aarhus Universitet (Erasmus - historie)
Syddansk Universitet (Erasmus - historie)

Finland
Åbo Akademi University (Erasmus - historie)
University of Jyväskyylä (Erasmus - humanistiske fag)

Frankrike
Université Charles de Gaulle - Lille III (Erasmus - historie)
Université de Caen Basse-Normandie (Erasmus - historie)
Université de Paris XII-Val de Marne (Erasmus - historie)
Université de Rouen (Erasmus - historie)
Université de Nice - Sophia Antipolis (Erasmus - humanistiske fag)

Italia
Università degli Studi di Messina (Erasmus - historie)
Università degli Studi di Genova (Erasmus - humanistiske fag)
Università degli Studi di Roma Tre (Erasmus - humanistiske fag)
Università degli studi di Trieste (Erasmus - humanistiske fag)
Università degli Studi di Urbino (Erasmus - humanistiske fag)

Nederland
Rijksuniversiteit Groningen (Erasmus - historie)

Polen
University of Gdansk (Erasmus - humanistiske fag)
Jagiellonian University in Krakow (Bilateral avtale)

Romania
West University of Timisoara (Erasmus - humanistiske fag)

Spania
Universidad de Murcia (Erasmus - historie)
Universidad de Salamanca (Erasmus - historie)
Universidad de Valladolid (Erasmus - historie)
Universitat de Barcelona (Erasmus - historie)
Universidad de la Laguna (Erasmus - humanistiske fag)

Sverige
Göteborgs universitet (Erasmus - humanistiske fag)

Storbritannia    
University of Aberdeen (Erasmus - historie)
University of Newcastle Upon Tyne (Erasmus - historie)
University of Reading (Erasmus - historie)
University of Southampton (Erasmus - historie)
University of Wolverhampton (Erasmus - humanistiske fag)

Tyskland
Christian-Albrechts-Universität zu Kiel (Erasmus - historie)
Ernst-Moritz-Arndt Universität Greifswald (Erasmus - historie)
Freie Universität Berlin (Erasmus - historie)
Humboldt-Universität zu Berlin (Erasmus - historie)
Universität Leipzig (Erasmus - historie)
Universität Mannheim (Erasmus - historie)
European University Viadrina (Erasmus - humanistiske fag)
Johann Wolfgang Goethe Universität Frankfurt am Main (Erasmus - humanistiske fag)
Justus-Liebig-Universität Giessen (Erasmus - humanistiske fag)
Otto-Friedrich-Universität Bamberg (Erasmus - humanistiske fag)
Universität Bremen (Erasmus - humanistiske fag)

Østerrike
Universität Salzburg (Erasmus - historie)
Universität Wien (Erasmus - humanistiske fag)

Historiefaget anbefaler særskilt følgende utvekslingsavtaler:

Tyskland
Universitetet i Greifswald

Storbritannia
Univ. i Southampton

Nederland
Universitetet i Groningen

På fordypningsemnene våre tilbyr vi ulike temaer hvert semester. Tematilbudet varierer i takt med forskningsaktiviteten i fagmiljøet, og dette gir instituttet mulighet til å tilby undervisning innenfor spesielt aktuelle områder. På emner med flere temavalg, må studenten velge ett tema.

Tematilbud våren 2014

HIS115 tema 1/HIS250 tema 1:
Samfunnets utskudd? Normalisering, disiplinering og sanksjonar mot kriminelle og ”farlege” fattige ca. 1750-1950

HIS115 tema 2/HIS250 tema 2:
Den nordiske velferdsmodellen

HIS115 tema 3/HIS250 tema 3:
Første verdenskrig: Årsaker – forløp – følger

HIS116/HIS250 tema 4:
China and the World since ca. 1800

HIS115/HIS250 TEMA 1: SAMFUNNETS UTSKUDD? NORMALIERING, DISIPLINERING OG SANKSJONAR MOT KRIMINELLE OG "FARLEGE" FATTIGE CA. 1750-1950

Ansvarleg: Frode Ulvund

1800-talet var prega av ei tvitydig utvikling innan det sosialpolitiske området. På den eine sida er hundreåret kjent for framveksten av liberalisme og ei byrjande demokratisering og sosialutbygging. På den andre sida er hundreåret også prega av aukande statleg engasjement og innblanding på ei rad område, ein prosess som ofte har fått merkelappen disiplinering og normalisering knytt til seg.

Dei moderne fengsla vaks fram der straff som hemn eller avskrekking ikkje lenger var dominerande funksjon, men erstatta av ønske om å påverke dei innsette på ulike måtar. Sjela overtok som straffobjekt for kroppen, har det blitt sagt. Både sjølve avstraffinga og rettsvesenet generelt vart meir profesjonalisert enn tidlegare. Innesperring var ikkje berre eit middel i straffesystemet, men også innan fattigpolitikken. Uverdige fattige som hadde ein livsførsel på kant med den aksepterte kunne utan dom bli sett på tvangsarbeid til byrjinga av 1900-talet. Frykta for dei ”farlege” fattige, anten dei var lovbrytarar, sinnslidande eller ”arbeidsskye” er ein tråd gjennom heile perioden 1750-1950.

Emnet tar opp bruken av slike sanksjonar (som straff og tvangsarbeid) med hovudvekt på Norge på 1800-talet, men også med eit komparativt blikk på særleg Storbritannia og Tyskland. Dei sentrale spørsmåla er kva styresmaktene sanksjonerte mot, korleis dei sanksjonerte, mot kven og kvifor dei sanksjonerte. Ulike teoriar på kva ideologi og målsetjing som låg bak styresmaktene sin bruk av disiplinering og normalisering innan kriminal- og fattigpolitikk vil stå sentralt. Var sanksjonsbruken eit ønske om å etablere eit ”trygt” og ”friskt” samfunn der enkeltindivid var fri for faren frå vald, kriminalitet og moralsk forfall? Delte styresmakter og folk flest eit normfellesskap slik at bruken av sanksjonar vart oppfatta som legitim og riktig disiplinering av ”samfunnets utskudd”?

Dette kan ein noko forenkla kalle humanperspektiv på sanksjonsbruk. Eit anna er maktperspektivet. Her vert sanksjonsbruken eit instrument for enkelte grupperingar i
samfunnet til å dominere over andre. Det kan vere ei samfunnsklasse sin dominans over ei anna, normalt tolka som den økonomiske elitens sin dominans over ei proletarisert arbeidarklasse, eller eit kjønn sin dominans over eit anna, igjen normalt tolka som det maskuline kjønn sin dominans over det kvinnelege, eller ei etnisk gruppe sin dominans over andre.

HIS115/HIS250 TEMA 2: DEN NORDISKE VELFERDSMODELLEN

Ansvarlig: Elisabeth Haavet

“The Nordic Model” har en positiv klang og er en viktig “branding” av de nordiske demokratiske velferdsstatene i resten av verden. Den nordiske modellen fremstår som vellykket på mange måter; økonomisk, sosialt, politisk og kulturelt.  Lavt konfliktnivå, høy tillit, relativt små klasseforskjeller, lav arbeidsledighet, bra inntektssikring og helsesystem, fungerende demokrati, høy grad av likestilling er honnørord og realiteter som sender de nordiske landene høyt opp på Global Index.  Hva er oppskriften? Og hvor riktig er glansbildet? Hvordan har et opprinnelig kaldt, magert og marginalt område av Europa kunnet heve seg til et relativt sett varmt trygghetssamfunn med høy suksessrate på så mange felt?

Dette emnet vil ta for seg framveksten av den moderne velferdsstaten slik vi kjenner den i Norge og de øvrige nordiske land. Fokuset ligger på ulike sider ved sosial- og velferdspolitikken slik den har utviklet seg fra fattigsystemene i det liberalistiske 1800-tallet til de sosialliberale og sosialdemokratiske trygghetssystemene på 1900-tallet . Hva kan ligge til grunn for at nettopp Norden fikk slike omfattende velferdssystemer, og hva skiller dem fra andre systemer som vokste fram i takt med det moderne industrisamfunnets framvekst? Vi vil legge vekt både på det som samler og det som skiller i Norden. Noen har kalt den nordiske modell en modell med fem unntak. Utviklingen av velferdsstatens lover har for en stor del skjedd innen nasjonale rammer og i forhold til de enkelte lands egne historiske forutsetninger. Samtidig har det vært samarbeid og idéfellesskap i politikkutformingen. I kurset vil vi se på hvordan ideologisk fellesgods og nasjonale særegenheter har påvirket de politiske prosessene på noen av velferdssamfunnets mange felt, som for eksempel likestilling og familiepolitikk. Hvilke forsøk har vært gjort på samordning og i hvilken grad har landene vært seg selv nok i utviklingen av de sosiale ordningene?

Forskningen på dette feltet er formidabel, ikke minst innenfor samfunnsvitenskapene. Velferdshistorien er et felt der samarbeid mellom samfunnsvitere og historikere har vist seg særlig fruktbart. Dette emnet vil derfor ha en viss flerfaglig profil, men vekten ligger på den konkrete historiske framveksten av velferden mer enn på systematisk modelltenkning og komparasjon.  Tidsrammen for emnet ligger fra tidlig 1800-tall til vår egen tid, og vi skal bevege oss gjennom flere faser av velferdsutvikling fra det minimumsbaserte fattiglovssamfunnet, via ”sosialhjelpstaten” omkring 1900 til en mer og mer altomfattende velferdsstat der borgerne skulle sikres fra vugge til grav i annen halvdel av 1900-tallet. Det økonomiske presset på en slik altomfattende sikring har etter hvert vist seg med svingende konjunkturer og demografiske prognoser om for eksempel ”eldrebølgen”. Vi skal i dette emnet se på hva som ligger av historiske føringer i en modell som kanskje står i fare med å vokse ut av sitt gode skinn både økonomisk og i forhold til de nye utfordringer for eksempel globaliseringen fører med seg. På hvilken måte og i hvilket omfang henger vår velstand og velferd sammen med hvordan våre samfunn har valgt å ordne økonomisk ressursfordeling og sosiale omsorgssystemer? Disse prosessene er politiske, og hvordan disse politiske forhandlinger, motsetninger og avveininger skjedde er en viktig side ved dette studieemnet.

HIS115/HIS250 TEMA 3: FØRSTE VERDENSKRIG: ÅRSAKER - FORLØP - FØLGER

Ansvarlig: Rolf Hobson

I hundreåret for utbruddet av Første verdenskrig skal emnet forsøke å sette sentrale trekk ved den første totale krigen inn i en bredere kronologisk og tematisk ramme. Den åpner rundt 1890 med destabiliseringen av det europeiske statssystemet under høyimperialismen og avslutter femten år etter krigen med Folkeforbundet og de totalitære regimene som oppsto i kjølvannet av krigen. Stormaktspolitikken danner et nødvendig skjelett for fremstillingen av både årsaker og forløp. De sentrale slagene (Verdun, uinnskrenket ubåtkrig), politiske vendepunkter (den russiske revolusjonen, våpenstillstanden) og fredsslutningene (Brest-Litovsk, Versailles) utgjør nødvendige mellomstasjoner som kan forklare utfallet av krigen. Men slike faste punkter i den tradisjonelle storpolitiske tilnærmingen til krigen er ikke tilstrekkelige til å forklare andre følger av krigen, særlig det kommunistiske diktaturet og den totalitære staten, fascismen som massebevegelse og demokratiets nederlag i mellomkrigstiden.

Emnet henter sine tilnærminger særlig fra de siste tiårenes kulturhistoriske tilnærminger, som understreker hvordan erfaringene med industrielt massedrap under krigen skapte de mentalitetshistoriske forutsetninger for totalitære bevegelser og regimer som institusjonaliserte massemord.  Forelesningene i regi av HIS 115 kombineres med en serie ettermiddagsforedrag, som skal åpnes for et interessert publikum, for å markere hundreåret for krigsutbruddet.

HIS116/HIS250 TEMA 4: CHINA AND THE WORLD SINCE CA: 1800

Ansvarlig: Camilla Brautaset

China’s draconic economic growth and its increasing global political importance over the last decades has led to a world-wide surge of demand for knowledge of the history of China. Questions such as ‘When and why did the Great Divergence emerge?’ and ‘Are we witnessing a return to Asian hegemony?’ have been central to some of the debates. The history of China and the world over the past two centuries can be seen as a pendulum that has swung from a Western economic and cultural presence in China during the nineteenth and early twentieth centuries, towards a omnipresent global Chinese presence in the late twentieth and early twenty-first centuries.

In the quest to understand China’s recent past and its relationship with the world, it is vital to address events that unfolded during the late Qing dynasty. The ‘Treaty Century’ from the early 1840s and until 1943 has been central to both Eurocentric narrations of the past as well as China´s own master narrative. Whilst some historians describe an isolationistic, stagnant and inward-looking China that was ‘opened’ by Western powers, others describe the same events as the beginning of a ‘century of humiliation’ that paved the way for the Communists to take power in order to restore Chinese greatness. Similarly, some scholars have interpreted China´s recent economic growth as a result of adopting liberal economic principles, whilst others argue that it is a consequence of other processes, such as demographic transition. At the same time, China is also looking for a history that mirrors the economic success and geopolitical power that it experiences today. Thus, the interpretations of the modern history of China and the world appear to be changing fast and offering increasingly disparate directions.

Furthermore, China´s place within the world has been pivotal to debates within the rapidly rising genre of global history. The key debate here concerns when and why the West gained economic supremacy and why China lagged behind. The discussion on the Great Divide can be divided into three main interpretations. First, the Eurocentric tradition places emphasis on the supremacy of European culture and institutions and argues that the decisive moment came with the European expansions around 1500. Second, the ‘California School’ stresses that the Chinese economy was superior and on par with the West for much longer than proponents of a Eurocentric view tend to believe, and moreover that the Western economic hegemony from the 18th century onwards was the outcome of luck and the contingency of events. Finally, sino-centrics claim that China has been the centre of the World for most of human history – and that after a few centuries of temporary Western hegemony, the World is once more returning to normality with Asia and China as its epicentre. In this course we will place emphasis on stressing how events and paths of development have been perceived, narrated and explained differently between these various “schools” of history. In addition to this, we will also bring in a side to the story that sometimes tends to be ignored in the West, namely how these events have been perceived and narrated within China itself.

This course aims at providing an overview of some of the key topics and main views on the history of China´s and the world since around 1800 until the present day. It is – of course – practically impossible to give an exhaustive in-depth analysis on such complex issues encompassing a relatively long time-span. Hence, the historical picture has to be painted with a broad brush. The focus within this course is placed upon political and economic forces and processes, and where the relationship between China and the world revolves around connections, conflicts and comparisons. The lectures are organised in a chronological order, but at the same time reflect key thematic events. The reading list consists of a broad set of literatures that is aimed towards providing an overview of events, represent various views of history as well as reflect various genres of academic literature.

This will be the first course on this topic taught at the University of Bergen, and it is expected to run again in 2016. The course is partly an outcome of a research project on China and Norway during the late Qing Dynasty and early Republic that is being carried out at the department of AHKR. Scholars involved in this project will be giving most of the lectures. Odd Arne Westad, professor in international history at the LSE, is one of the most internationally acclaimed historians on China. He is also the author of one of the key readings of the course; Restless Empire: China and the World Since 1750 (2012) as well as the author behind the recent update of J.M. Roberts iconic History of the World (2013). Westad will come to Bergen in March to give a set of intensive lectures on this course.

Våren 2014 kan studenter som tar emnet HIS250/Bacheloroppgave i historie velge blant følgende tema:

Tema 1: Samfunnets utskudd? Normalisering, disiplinering og sanksjonar mot kriminelle og ”farlege” fattige ca. 1750-1950

Tema 2: Den nordiske velferdsmodellen

Tema 3: Første verdenskrig: Årsaker – forløp – følger

Tema 4: China and the World since ca. 1800

Tema 5: Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie

Tema 6: Europe after 1945: Resources, Demography, Economy

Tema 7: History of the United States

Det kan ikke være pensumoverlapp mellom tema for bacheloroppgaven og et tema du har valgt i et fordypningsemne på 100- eller 200-nivå.

Det er begrenset antall plasser på temaene på HIS250, og det arrangeres eget opptak ved semesterstart. Se emnebeskrivelsen for mer informasjon.