Hjem
Aktuelt
FORSKNING | MEDISIN

Doblet levetid ved kreft i bukspyttkjertelen


Med hjelp av mikrobobler kan pasienter med uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen leve dobbelt så lenge, viser en studie ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus. Dette er første gang teknikken er brukt på pasienter.


Kreft i bukspyttkjertel
PRESIS CELLEGIFT: Med bobler i blodet kan cellegift angripe kreft med større presisjon.
Foto/ill.:
Colourbox (Illustration photo)

Hovedinnhold

  • Rundt 75 prosent av pasientene med bukspyttkjertelkreft dør innen ett år. Kun fem prosent er i live etter fem år.
  • En ny behandlingsmetode med mikrobobler i blodet fordobler overlevelsestiden til disse pasientene, uten å øke cellegiftdosen.
  • Teknikken åpner opp kreftcellene og lar helsepersonell styre cellegiften med større treffsikkerhet.
  • Metoden er utprøvd på pasienter med gode resultater.

– Resultatene er veldig, veldig lovende, mye bedre enn vi hadde forventet, sier Spiros Kotopoulis ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen (UiB). Han har vært en av de sentrale forskerne i mikroboble-prosjektet.

Kreft i bukspyttkjertelen er en av kreftformene med aller dårligst prognose. 75 prosent av de som får sykdommen dør innen ett år, og bare fem prosent er i live etter fem år. Med disse dystre utsiktene som bakteppe, har Kotopoulis og hans kolleger utviklet en metode der mikrobobler brukes for å forsterke effekten av cellegift.

Mikrobobler har blitt brukt på sykehus i mange år som en metode for å gjøre blod synlig på ultralyd. Mikroboblene injiseres i blodstrømmen med en ultralydteknikk som kalles ”sonoporation”. Denne teknikken "åpner” slik cellene ved hjelp av lydbølger og gjøre dem mer mottagelige for cellegift.

Svulster ble mindre

Så langt har metoden har vært prøvd ut på ti pasienter i Bergen. Forskerne fant at bruk av mikrobobler i kombinasjon med cellegift nesten doblet gjennomsnittlig overlevelse fra 7 til 18 måneder. Dette ble gjort uten at dosene med cellegift ble økt eller andre medisiner ble tatt i bruk. 



– Vi så at svulstene sluttet å vokse eller ble redusert i størrelse fordi cellegiften traff bedre og sterkere, sier Kotopoulis som er forsker ved Nasjonalt senter for ultralyd i gastroenterologi (NCUG) ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen og Klinisk Institutt ved Universitetet i Bergen.

Han har også tatt doktorgrad på teknikken med å bruke mikrobobler for å forsterke opptak av medisin.

— Det nye vi gjør er at når pasienten får cellegift kommer mikroboblene i tillegg. Når cellegift er ferdig injisert, og blodet er maksimalt konsentrert, injiserer vi mikroboblene, dette synes å optimalisere opptak av cellegift i svulsten. Fremgangsmåten er enkel, det kompliserte er å få de enkelte delene til å virke optimalt sammen, sier Kotopoulis.

Mer effektiv cellegift


Ultralydforskningsgruppen ved NCUG og MedViz ledet av professor II Odd Helge Gilja ved Klinisk Institutt 1, studerte oppførselen til mikrobobler i blodet i syntetiske blodkar og mus tett før de begynte å bruke den nye teknikken på pasienter.

Kotopoulis forteller at ultralydbølger blir brukt til å dirigere cellegiften mot svulsten.

Forskerne så at de kunne få boblene til samle seg i små klynger, noe som gjorde Kotopoulis og hans kolleger nysgjerrige. Forskerne lurte på hva mer de kunne få boblene til å gjøre, for eksempel å få dem til å trekke seg mot en cellemembran.

– Vi fant ut at vi kunne få boblene til å gå direkte inn i cellene. Det skjer ved at ultralydbølger bidrar til å aktivere dem når de er nær svulsten. Slik kan vi bruke ultralyd til å peke hvor vi vil at cellegiften skal dirigeres, og da valgte vi selvsagt svulsten.

På denne måten trenger medisin direkte inn i tumoren og kjemoterapi gis med større presisjon.

– Det betyr at hver runde med kjemoterapi kan være mer effektiv, forteller Spiros Kotopoulis.



Museforsøk enda mer lovende


Den første kliniske studien ble utført mellom 2012 og 2015. Studien ble godkjent av den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, og forskerne måtte sørge for at det ikke skulle være flere bivirkninger på pasientene sammenliknet med den ordinære behandlingen for kreft i bukspyttkjertelen.
Forskerne har også gjort en studie på mus, og resultatene der er enda mer lovende enn i pasientforsøket.


I museforsøket optimaliserte forskerne forholdene ytterligere, og resultatene ble enda bedre. De planlegger nå å prøve metoden på en større gruppe pasienter. Kotopoulis og forskergruppen har søkt om midler til å bruke mikrobobler på 35 pasienter over en tre års periode.

– Dette er en rimelig behandling. Mikrobobler er billige, og ultralyd-maskiner er tilgjengelige overalt. Vårt håp er å få finansiering og komme i gang så snart som mulig, sier Spiros Kotopoulis.