Hjem
Aktuelt
FORSKNING | MEDISIN

Gammel kreftmedisin kan brukes på ny

UiB-forskere har funnet ut at medisin mot nyrekreft sannsynligvis kan brukes mot langt flere kreftsykdommer enn opprinnelig antatt.

Kreftceller
POSITIVE BIVIRKNINGER: Skreddersydde medisiner er ikke alltid så skreddersydde som man hadde tenkt seg i utgangspunktet. Molekylene i legemidler kan ha positive bivirkninger, i form av gjenbruk mot andre sykdommer.
Foto/ill.:
Colourbox (Illustrasjonsfoto)

Forskerne Yi Qu og Xisong Ke, ved Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen (UiB), har i flere år forsket på kreftsvulsters utvikling og hvilke kjemiske stoffer som kan ramme kreftcellenes signaliseringssystem.

Ved å blokkere kreftcellenes signalveier kan ikke cellene lenger motta kommandoer om å vokse og spre seg. Utfordringen er å finne de kjemiske forbindelsene som kan slå ut kommunikasjonssystemet.

– Nå har vi funnet ut at det kjente legemiddelet axitinib mot nyrekreft har et molekyl som kan slå ut mutante cellers signaliseringssystem, sier forsker Yi Qu.

Rundt 90 prosent av all kreft oppstår ved mutasjoner i cellene. Qu og hennes kolleger tror derfor at det kjente legemidlet axitinib muligens kan brukes mot mange kreftformer som brystkreft, prostatakreft og endetarmskreft.

Funnet er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS USA. Oppdagelsen blir også kommentert på lederplass i andre tidsskrifter som Science Signaling.

Kartlegger tusenvis av stoffer

Qu og Ke har gjennom de siste fem årene testet ut hvordan tusenvis av stoffer, med kartlagt kjemi, påvirker signalmolekylene i kreftceller. Blant annet har forskerne testet stoffer som spenner fra kinesisk urtemedisin til vestlige legemidler.

I løpet av de siste årene har det også blitt en medisinsk trend å forske på velkjente legemidler, for å finne ut om de har flere egenskaper enn tidligere kjent. I så fall kan de kanskje brukes mot andre sykdommer enn den opprinnelige.

UiB-forskerne har kartlagt over 500 kjente legemidler. Det var slik Qu & Ke og kolleger oppdaget nyrekreftsmedisinens skjulte egenskaper.

– I tillegg til axitinib har forskningsgruppen tre-fire andre medisiner som virker lovende og som skal testes videre ut. Resultatene av disse testene publiseres om kort tid, sier Ke.

Fordelen med å kunne bruke eksisterende medisiner på ny, er at en vet allerede at de blir tilstrekkelig effektivt tatt opp og omsatt i menneskekroppen uten alvorlige bivirkninger

– Gjenbruk er også veldig kostnads- og tidsbesparende. Vanligvis tar det rundt ti år å utvikle nye medisiner, inkludert testing, sier Ke.

Krever kombinert behandling

Professor Karl-Henning Kalland, som leder forskningsgruppen, påpeker at selv om noen av stoffene de finner slår ut signaliseringsmekanismene i cellene, så betyr ikke dette nødvendigvis at denne behandlingen er tilstrekkelig.

– Det å slå ut disse mekanismene vil ikke kurere kreft alene, men være et bidrag i kampen mot kreft. Kreft må bekjempes med en kombinert strategi, sier Kalland.

Kalland tror at forskningsgruppens siste funn med axitinib kan kombineres med immunterapi.

– Det er et særdeles interessant sammentreff at den spesielle signalveien som angripes, fungerer både til å hemme kreftceller og til å stimulere aktiveringen av immunceller slik at en kan oppnå synergi. Dette blir nå videre fulgt opp, sier Karl-Henning Kalland.

 Forskningsgruppen er i stor grad støttet av rause pengegaver fra Einar Galtung Døsvig, Bjarne Rieber, Trond Mohn, Herman Friele og Jan Einar Greve.