Hjem
Aktuelt
FREMTIDENS FORSKERE

Kombinerer psykologi og antropologi

Andrea Bender kombinerer psykologi og antropologi for å finne ut hvordan språk og kultur former måten vi oppfatter og tenker om verden.

Bender
PSYKOLOG OG ANTROPOLOG: Andrea Bender er overbevist om at antropologi kan hjelpe kognitiv psykologi til å verdsette kulturelle kognitive forskjeller. På den annen side mener hun at antropologi kan lære av metodologien som psykologien har utviklet for å undersøke kognitive prosesser.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen, UiB

Hovedinnhold

For få år siden var Andrea Bender antropolog og leder for Zentrum für interdisziplinäre Forschung, Universität Bielefeld i Tyskland. I dag er hun førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

– Jeg begynte med antropologi fordi jeg var interessert i hvordan folk i ulike kulturer oppfatter verden. Men så oppdaget jeg at kognitiv psykologi virkelig er faget som kan forklare meg hva persepsjon, tenkning og andre kognitive aktiviteter egentlig handler om, sier Bender.

– En av styrkene til Institutt for samfunnspsykologi i Bergen er at det rommer et bredt spekter av ulike perspektiver. Det er akkurat dette som skaper grobunn for nye ideer, og det som gjør Universitetet i Bergen til et spennende og inspirerende akademisk miljø, sier Bender, som fremdeles driver forskning innen både antropologi og psykologi.

Vil studere steinalderfolks kognitive evner

Benders hovedinteresse for forskning er hvordan kultur og språk påvirker det kognitive. Hun forsker på hvordan folk oppfatter verden, tenker om verden, kategoriserer og trekker konklusjoner, basert på språk og kulturell bakgrunn.

Bender ble nylig spurt av arkeologiprofessor Christopher Henshillwood, ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), om å bli med i et prosjekt som skal studere det moderne menneskets forfedre i Sør-Afrika. Steinalderfolkene hadde både ideer og oppfinnelser for 100 000 år siden.

Prosjektet, som er i finalerunden som Senter for fremragende forskning (SFF), skal etter planen hete Centre for Early Human Behavior. Henshilwood leder det tverrfaglige prosjektet, som har røtter i arkeologi.

– I de siste årene har jeg vært interessert i hvordan kultur, språk og kognisjon oppsto samtidig i menneskehetens utvikling. Da Henshilwood spurte meg om jeg var interessert i å delta i prosjektet hans, syntes jeg dette var en perfekt måte å kombinere alle forskningsemnene jeg er interessert i, forteller hun.

Bein og verktøy avslører språkevne

Bender og hennes kolleger skal forsøke å finne ut hvordan folk kan ha tenkt i steinalderen ved å studere beinrester, gjenstander og verktøy. Disse gjenstandene kan si noe om hva slags begreper de kunne ha hatt og om de i det hele tatt var i stand til å ha et språk og hvordan dette i så fall kan ha påvirket menneskeartens videre utvikling.

– Vi har selvfølgelig ikke mulighet til å få direkte innsikt i hva steinalderfolkene var i stand til å gjøre, men det finnes en del indikasjoner, sier Bender.

Hun sier at størrelsen på hodeskallen gjør det mulig for nevrovitenskapen å fastsette kognitive evner. Gener fra skjeletter kan gi informasjon om disse folkene hadde bestemte mutasjoner som er nødvendige for å utvikle språk.

Forskerne i prosjektet bruker også funn av verktøy og våpen til å rekonstruere hvordan disse gjenstandene var produsert, eller reparert og dermed få et innblikk i de kognitive evnene til fortidsmenneskene.

Hovedpoenget er at forskerne vil bruke flere innfallsvinkler for å finne svarene.

– Vi kommer aldri til å vite om bildet vi tegner blir hundre prosent riktig, så det beste vi sitter igjen med er kvalifisert gjetning om hvordan det var, påpeker Bender.

Lærer fra jeger- og sankersamfunn

Med sin antropologierfaring, skal Bender også studere jeger- og sankersamfunn fra samtiden. Deres levemåte, som inkluderer jakt, fiske og skjellsanking, kan minne om steinalderfolkenes hverdag.

– Det er selvfølgelig ikke mulig å sammenligne dagens jeger- og sankere med de som levde for 100 000 år siden, like lite som det er mulig å sammenligne steinaldermennesker med oss.  Likevel deler jegere og sankere noen lignende erfaringer. Vi kan nok lære noe om deres hverdagskunnskap og hvordan de takler bestemte situasjoner og hendelser, sier Bender.

Alle de innsamlede informasjonsbitene fra Sør-Afrika skal legges inn i datamodeller og simulatorer for å danne et bildet av menneskets utvikling.

– Jeg tror at dette prosjektet kommer til å bidra med mye ny innsikt i hvordan språk og kognisjon har utviklet seg fra et bredere perspektiv i større grad enn det som er gjort tidligere. Dette er det mest interessante prosjektet om hvordan språk påvirker kognisjon, som jeg noen gang har deltatt i, sier Andrea Bender.