Mediespråk bremser fattigdomskampen
Latinamerikanske aviser bruker et svært teknisk språk når de fremstiller fattigdom. Dermed blir det vanskelig å forstå fattigdommens årsaker og virkninger, ifølge forsker Ana Beatriz Chiquito.
Hovedinnhold
Førsteamanuensis Ana Beatriz Chiquito ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen (UiB) har forsket på hvordan fattigdom har blitt presentert i media i Latin-Amerika. Mellom år 2000 og 2014 har hun analysert de 12 største avisene i Argentina, Brasil, Colombia og Mexico.
– Studien viser så langt at avisene bruker et svært teknisk språk for å omtale fattigdom både på spansk og portugisisk. Samtidig diskuterer de selve fenomenet fattigdom på en abstrakt måte, snarere enn å snakke om de fattige, dermed blir det også vanskeligere å forstå hva fattigdom egentlig er og hvordan den påvirker den enkelte, mener Chiquito.
Importerer fattigdomsspråk
De fire utvalgte landene i prosjektet har den største befolkningen i Latin-Amerika og har en dominerende plass i latinamerikansk økonomi og politikk. I tillegg har de store medier som har betydelig makt til å påvirke opinionen.
Chiquito og hennes forskerkolleger oppdaget at de største avisene i disse landene bruker et språk som tyder på at det er importert fra overstatlige organisasjoner som FN og andre organisasjoner, hvor fattigdom er et fenomen definert av tall og måleparametere.
– Denne språklige importen skyldes nok at fattigdom både er et komplisert og ømtålig tema å skrive om, sier hun og påpeker:
– Problemet er at når det menneskelige aspektet blir borte, så blir det også vanskeligere å forstå årsakene til og konsekvensene av fattigdom. Det blir i det hele tatt vanskeligere å få bukt med fattigdom.
Språk gir håp
Chiquito ble motivert til språkstudien knyttet til fattigdom ut fra tidligere prosjekter i Latin-Amerika. I prosjektet Linguistic Identity and Attitudes in Spanish-speaking Latin America (LIAS), så hun at det var sammenfall mellom språkholdninger og fattigdom: språkvariantene i de fattige latinamerikanske land har lavere prestisje i regionen. I et annet prosjekt for utdanning og arbeid (NOMA), la hun merke til at unge i Bolivia stadig fremstilte seg selv som fattige, og at dette ble brukt som forklaring på en lang rekke av situasjoner.
– Det er litt av det samme vi ser i Norge, men da med rikdom som utgangspunkt. ”Vi er så rike her i Norge”, sier man og bruker det som en årsaksforklaring på alt mulig, påpeker Chiquito og fortsetter:
– Når noen stadig får høre at de er fattige og bruker det som forklaring på flere tilstander, blir situasjonen tilslutt oppfattet som naturlig. Denne stereotypien blir opprettholdt i samfunnet generelt og av de fattige selv. Da kan det også bli vanskeligere å komme ut av situasjonen og se at det finnes andre muligheter.
Hun håper det omfattende forskningsprosjektet, som er ferdig sommeren 2017, vil bidra til et klarere språk i latinamerikanske massemedier, slik at de fattige blir inkludert i fattigdomsspråket, og dermed få et språk som gir muligheter til å løse fattigdomsproblematikken i større grad enn i dag.
– Få land i Latin Amerika har et stort klarspråkprosjekt, slik som vi har hatt i Norge, selv om språklige normer står sterkt i avisene, sier Ana Beatriz Chiquito, som håper at prosjektet vil både føre til debatt og til et mer begripelig og slagkraftig språk til fattigdomsbekjempelse i de store, mektige latinamerikanske mediene.
Fakta:
Språkstudie av latinamerikanske aviser
- Forskningsprosjektet Poverty, Language, and Media – the Cases of Argentina, Brazil, Colombia, and Mexico (PoLAMe), er finansiert av Norges forskningsråd.
- Prosjektet består av et internasjonalt og tverrfaglig team. Formålet er å studere den språklige fremstillingen av fattigdom i media i Argentina, Brazil, Colombia og Mexico.
- Forskerne vil finne ut hvorvidt og i hvilken grad mediene opprettholder eksisterende maktstrukturer og ideen om fattigdom som et naturlig fenomen. Forskerne ønsker å se hvordan mediespråket er med på å fremstille fattigdom, sett i lys av de fire landenes historiske, kulturelle og institusjonelle rammer.
- Prosjektet er et samarbeid mellom UiBs Institutt for fremmedspråk, åtte universiteter i Latin-Amerika og Norges Handelshøyskole (NHH).
