Historien om hvalen med plast i magen blir utstilling
Allerede i vår blir gåsenebbhvalens historie og plasten en egen utstilling ved Universitetsmuseet i Bergen. Samtidig er jobben med å klargjøre skjelettet godt i gang.
Klargjøring av hvalskjelett
Hovedinnhold
Det jobbes iherdig med skjelettet av gåsenebbhvalen i femte etasje i MatNat-bygget for tiden. Hvalen som ble funnet utenfor Sotra i januar, skal bli en del av hvalutstillingen ved Naturhistorisk museum som er ferdig oppusset i 2019.
Hvalen døde fordi magen var full av plast. Og selv om skjelettet ikke er klart, vil plasten og hvalens spesielle historie få en egen utstilling i april i år. Utstillingen vil finne sted i De kulturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet.
– Denne hvalen har en spesiell historie. Det er ikke bare at hvalen er sjelden i Norge, men at magen var full av plast. Dette har igjen ført til enorm oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. Derfor er det viktig å vise frem plasten. Den kommer til å følge hvalen i utstillingen her ved Universitetsmuseet, forteller førsteamanuensis Terje Lislevand ved Avdeling for naturhistorie.
LES MER: UiB-forskere fant sjelden hval full av plast
30 plastposer
Hvalen og plastposene lagres i dag på et stort kjølerom. Lislevand plukker opp plast fra en boks og viser fram.
– Her står det «cheese and onion, fresh taste guaranteed”. Det er plast fra en britisk chipsprodusent. Og her har vi plast fra en Daim-is. Den er sikkert fra Norge, forteller han.
Til sammen fant forskerne rundt 30 plastposer i magen på gåsenebbhvalen.
Klargjør skjelettet
Selv om ikke selve skjelettet skal stilles ut før i 2019, er arbeidet med å klargjøre det godt i gang. Skjelettet renses bit for bit, men arbeidet er svært tidkrevende.
Først skjæres så mye fett og kjøtt som mulig av med kniv. Det er imidlertid ikke mulig å fjerne alt på denne måten. Å koke skjelettet er et alternativ, men da risikerer man at deler av skjelettet blir ødelagt.
Derfor er maserasjon metoden forskerne tar i bruk. Det er en slags fremprovosert forråtnelsesprosess, hvor skjelettet legges i et kar med lunkent vann blandet med blod fra hvalen. Her ligger det i to ukers tid til muskler og fettrestene råtner av. Lukten i rommet er intens.
– Jeg står ikke i denne lukten hele dagen altså, forteller Johnny Magnussen, ingeniør ved Avdeling for naturhistorie ved Universitetsmuseet i Bergen. Det er han som gjennomfører arbeidet med å rengjøre hvalen.
– Vi kan bare rengjøre små deler av hvalen om gangen. Siden maserasjonsprosessen tar to uker er det klart det tar lang tid til sammen, forteller han.
Internasjonal oppmerksomhet
Historien om hvalen ble en internasjonal nyhet, og ble omtalt i store nyhetsmedier over hele verden.
Og til og med utstillingen i april får internasjonal oppmerksomhet. Blant mediene som stiller opp på åpningen er Sky News. Den britiske TV-kanalen jobber med et eget prosjekt som heter Sky Ocean Rescue, hvor de fokuserer på forurensing i havet.
Da de hørte om hvalen i Bergen, bestemte de seg raskt for å starte arbeidet med en dokumentar. De har allerede vært i Bergen tidligere og filmet. Nå er de tilbake i en hel uke hvor de blant annet intervjuer flere av forskerne ved UiB som har deltatt i arbeidet med hvalen.
– Denne hvalen har gjort inntrykk over hele verden. Jeg tror det er fordi mennesker og hvaler har en slags tilhørighet til hverandre, forteller Thomas Moore, helse- og forskningskorrespondent i Sky News.
– Dette er intelligente skapninger, så når en av dem dør på grunn av vårt søppel og vår plast, da blir vi forferdet over at vår levemåte har medført dette, sier Moore.
