Hjem
Aktuelt
Æresdoktor

Tripp Trappens far blir æresdoktor ved UiB

Peter Opsvik er mest berømt for Tripp Trapp-stolen, men han har også designa stolar som liknar på tre, ein liten el-bil, og møblar som ser ut som skulpturar. No blir den verdsberømte møbeldesignaren æresdoktor ved UiB.

Peter Opsvik
BEVEGELSE: Mennesket er ikkje skapt for å sitte i ro. Møbeldesignar Peter Opsvik lagar stolar som tek omsyn til at vi heile tida ønsker å skifte stilling.
Foto/ill.:
Peter Opsvik

Hovedinnhold

Peter Opsvik er både kunstnar og industridesignar, og har ein omfattande og kontrastfylt produksjon bak seg. Framleis lagar han nye sittemøblar. Mykje av det han har laga liknar meir på kunstverk enn ein stol, sjå for deg ein stol som legg armane rundt deg, ein stol som ser ut som ei kjempehand, der store neglar er pynta med raud neglelakk, eller kva med ein stol med hale? Samstundes har han designa mange stolar der funksjon trumfar form.

Tripp Trapp-stolen, no selt i ti millionar eksemplar, er eitt døme. Kontorklassikaren Capisco er eit anna. Dette er stolar som tar omsyn til at vi skal sitte godt og er skapt for å bevege oss. Samstundes er dette stolar som er usedvanleg behagelege og ergonomiske. I det opsvikske universet er alle sittestillingar moglege.  I dette epostintervjuet fortel sunnmøringen, saksofonisten og stoldesignaren at det ikkje er ein raud tråd i filosofien hans rundt det å sitte. Skal ein sitte over lange tidsrom bør stolar inspirere til å mellom å bevege kroppen, i andre situasjoner kan det være viktigere å forsøke å bevege sinnet, meiner Opsvik. Heilt sidan han utdanna seg ved Bergen Kunsthåndverksskole på byrjinga av 1960-talet har Opsvik tenkt nytt rundt det å sitte.

Kva var bakgrunnen for at det for førti år sidan blei stilt spørsmåltegn ved den «riktige sittestillinga»?
På slutten av 1970- tallet stilte en del norske designere spørsmålet om dette var den eneste, den beste og den mest funksjonelle designløsning når  menneskekroppen skulle innta den sittende stilling. Det var ikke spørsmål om riktig eller galt men om mangfold. Jeg for min del var mest opptatt av å legge forholdene til rette for at vi får bevege oss mellom forskjellige kroppsstillinger også når vi sitter. Gjennom vår lange historie har menneskene levd et fysisk aktivt liv. Gjennom de siste århundre har blant annet industrialiseringen ført til passivisering og utvidet bruk av den sittende stilling både for å utføre arbeidsoppgaver og for å hvile. Arbeidsplasser, institusjoner og private hjem ble utstyrt med sittemøbler. Med få unntak fikk disse møbelstykkene fått sin form i henhold til den etablerte borgerlige sittemåte med 90 graders bøy i hofteleddet.

Kva har vore det spesielle ved måten du tenker sitting på? 
På 1970 tallet forfektet autoriteter innenfor ergonomi sin «riktige sittestilling». Mitt bidrag må ha vært å gi alle autoritetene rett ved å utvikle sittemøbler som inspirerer til veksling mellom disse forskjellige stillingene. Stoltittelen «Variable balans» fra 1979 forteller at det vesentlige var å inspirere til variasjon av sittestilling.

Kva fortel språket oss om det å sitte?
Språket forteller oss at det å sitte har hatt høy status. Trone er navnet på stolen. Bispesete, høvdingsete, domstol, sete i parlamentet. Den sittende regjering, sittende styre, sittende statsråd, sitter i finansdep., sitter i fangenskap, å sitte godt i det, å være ansatt, å sitte sentralt, i motsetning til å stå utenfor. Sitte i telefonen osv. osv. Når de store lag i samfunnet startet å sitte på stoler ønsket de å sitte som biskoper, høvdinger og dommere.

Mange av stolane dine ser ikkje ut som stolar, for eksempel Garden (hage). Kva var inspirasjonen bak denne, og andre u-stolete stolar?
Våre forfedre levde i trærne, og hadde en fri allsidig kroppsbruk. Garden er ett forsøk på å minne oss om dette. Den kan vise hvordan normer for å sitte «pent» kan brytes.

Kan dine arbeid sjåast på som eit uttrykk for Scandinavian design?
I mitt arbeid med å utvikle møbler, har jeg ikke arbeidet så mye med å skape ytterligere varianter av typiske «Scandinavian design»-objekter; kanskje nok produkter med disse fine kvalitetene allerede har blitt laget.

Vi kjem ikkje utanom eit tripp-trapp-stol-spørsmål. Korleis kom du fram til noko så enkelt, og likevel så genialt?
Jeg fikk ideen til Tripp Trapp stolen da vår sønn Tor var to år. Han vokste ut av den høye barnestolen som de fleste barn hadde på den tiden. Jeg så da at det hadde vært greit med en stol hvor han kunne ha det mer komfortabelt i høyde med oss andre rundt bordet. Det kreative ligger ofte i å oppdage behovet, å finne løsningen kan være enkelt.

Kan vi sjå for oss at det kan skje måtar å endre måten vi sit på, slik det var revolusjonerande for små barn til dømes når du oppfann tripp-trapp-stolen?
Barn sitter egentlig tradisjonelt på Tripp Trapp, de har blitt løftet opp i naturlig høyde og de har fått underlag for føttene som gir mulighet til å sitte variert, men måten å sitte på var ikke revolusjonerende. Kommer det nye måter å sitte på? Å sitte mindre kan heller være en løsning. Når jeg øver på saxofon bruker jeg ofte å spasere rundt i rommet i stedet for å sitte. Jeg opplever da at jeg kan ha øve over lengre tid uten å bli sliten. Kanskje lærer en mer også når en er i bevegelse. Denne erfaringen førte til ett forslag om bærbart brett eller bord som gjorde det mulig å arbeide på laptop mens en står og går. En kunne vandre fritt rundt, to kunne ha vande gjennom korridorene.

Er det nøkkelen til arbeidet ditt, dette at vi ikkje er skapt for å sitje i samme stilling lenge, at vi har behov for å røre oss?
Svaret er ikke så enkelt, hvor viktig funksjonsinnholdet er beror på hvor løsningene skal brukes. Med noen få unntak, kan mine møbel-løsninger deles inn i to hovedkategorier, tenkt på hver sin ende av en skala: Funksjonelle og ergonomiske i den ene enden. Emosjonelle og ekspresjonistiske i den andre enden.

Korleis startar du å arbeide med ein stol eller eit sittereiskap av den funksjonelle typen?
Jeg er mentalt på stolen eller i stolen - i motsetning til å visualisere den fra utsiden. Hva du sitter i er noe du ikke ser så mye av selv, men du føler det på kroppen. Senere i utviklingsprosessen, blir estetisk form viktig og da blir det nødvendig å visualisere formen sett fra utsiden. Men jeg har alltid startet fra innsiden for så å flytte fokuset utover. Mange av mine stoler er mobile og er ment å fungere som en forlengelse av den dynamiske menneskekroppen. Dette vil ofte resultere i en helt annen form eller uttrykk enn det som er vanlig. Det motsatte gjelder for produktløsninger der uttrykket er viktigere enn funksjonsinnholdet. Her må objektet betraktes fra utsiden og det viktige blir å finne en form som passer inn i det arkitektoniske miljøet stolen skal plasseres i.

Kva skal ein tenke på angåande ergonomi når ein kjøper sittemøbler?
Noen steder sitter vi lenge og på disse stedene er det viktig at sittemøblene fungerer for de aktiviteter som skal utføres av brukeren, og tenk spesielt over at enhver sittestilling føles gal allerede etter noen minutter. Stolen må være tilrettelagt for forskjellige sittestillinger men aller helst også gi vippebevegelser.

Du lagar jo stadig nye stolar, kva er det som driv deg?  
Ja hvorfor holder vi på? Hva vi sitter på er selvfølgelig lite viktig i den store sammenhengen. Men drivkreftene er ofte ofte nysgjerrighet og skapertrang. Jeg forsøker å utvikle bedre produkter og produkter som kan produseres med lavere klimagassutslipp og som kan få ett langt liv. Jeg forsøker å la være å følge moter. Produkter som formes for å følge moter og trender kan fort fremstå  som umoderne. Om produkter blir skrotet fordi de ser gammeldagse ut, er dette selvfølgelig svært lite miljøvennlig.

Heilt til slutt, om du skal beskrive deg sjølv, er du først og framst designar, eller er andre aspekt like viktig i ditt virke?   
Jeg er vel et skapende menneske, jeg er musiker og designer, jeg lager objekter og bilder, men mest er jeg bekymret for klimaendringene.

Peter Opsvik kjem til Universitetet i Bergen 5.mai for å motta æresdoktoratet.