Graver i fortiden

I mars 2017 ble det klart at Universitetet i Bergen fikk et nytt senter for fremragende forskning. Det har fått navnet Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE). Tildelingen fra Norges forskningsråd går over ti år, og senteret har som mål å bringe sammen forskning fra en rekke fagfelt, for å si noe grunnleggende om det å være menneske.

SapienCE er satt sammen av forskere fra blant annet arkeologi, geologi og mikromorfologi, klimarekonstruksjon, datering, biologisk- og medisinsk psykologi, psykososial vitenskap, og samfunnsfag.

• Les også: Tildelt SFF-status  

– De kommende årene kommer vi sammen til å gjøre store fremskritt når det gjelder å forstå vårt eget felles opphav, sier UiB-professor Christopher Henshilwood, som skal lede SapienCE.

Tre feltområder

Områdene senteret skal ta for seg er Blombos Cave, Klipdrift Shelter og Klasies River. Det er tre svært godt bevarte arkeologiske områder nær Cape Town på spissen av Sør-Afrika, der bosetningene går tilbake 100 000 år. Ifølge Henshilwood skjedde det en fundamental endring blant våre forfedre på denne tiden. Det har tidligere vært antatt at "moderne oppførsel" oppstod i Europa for rundt 40 000 år siden.

Funn som er gjort i feltarbeid ledet av Henshilwood i Blombos Cave, viser derimot at Homo Sapiens allerede for 75 000 år siden tenkte abstrakt, kunne tillegge gjenstander symbolske meninger, og utviklet meningsfullt språk. Ifølge Henshilwood viser det at også moderne tankegang, ikke bare anatomisk likhet med det moderne mennesket, først oppstod i Sør-Afrika.

• Les også: Vi var smartere enn antatt

– Vi vil se på hvordan de kognitive egenskapene endret seg, og forskjellige trinn i evolusjonen av menneskehjernen. Hva skjedde når menneskene kunne kommunisere både mer meningsfullt og strategisk, spør han retorisk.

Blombos Cave

Henshilwood gjorde de første utgravingene i Blombos Cave under sitt feltarbeid som ph.d.-stipendiat ved Cambridge University i 1991. Opprinnelig var studiet rettet mot tidlig steinalder, men i løpet av arbeidet fant Henshilwood også en spydspiss og andre vel bevarte verktøyer laget av stein, fra den såkalte Stillbay-perioden for rundt 60 000 år siden.

Det var noe Henshilwood visste at han måtte undersøke nærmere, og siden den gang har han sammen med kolleger jevnlig gjort utgravinger i området. Blant de viktigste funnene er 75 000 år gamle skjellsmykker og andre redskaper, og arbeidet har ført til at Henshilwood i dag er en av verdens mest siterte forskere.

• Les også: Blant verdens mest siterte forskere 

Viktige funn

Henshilwood forteller at selv om forskningen i området har gitt mange svar, er det fremdeles store hull i vår kunnskap.

– Vi vet at bosetningene i området var jegere/sankere, og at gruppene var på rundt 30 personer. Samtidig var det sannsynligvis mindre enn 10 000 mennesker i hele Sør-Afrika for 70 000 år siden. Så vi vil blant annet se på hvordan kommunikasjon har oppstått mellom grupperingene, og hva slags symbolikk som ligger i gjenstander funnet i området, som ofte bærer preg av pynt, heller enn praktisk bruk, forteller han, og utdyper:

– Meningen kan ha vært at gjenstandene bare har vært til pynt, eller har vært gaver som har hatt innflytelse på sosiale forhold mellom ulike grupper. Dette er noe av det vi vil se mer på gjennom arbeidet i det nye senteret.

Han forteller at man ikke sitter på data som viser en rett linje gjennom historien. Blombos Cave var bosatt fra 100 000 år til rundt 70 000 år siden, men i enkelte perioder har det vært århundrer, eller årtusener, mellom bosetningene. Andre områder senteret vil ta for seg, strekker seg frem til for omlag 50 000 år siden.

Her vil man over de kommende årene se på hva som kan være de underliggende årsakene til at det er lange perioder grottene ikke har vært bosatt; som hva slags betydning variasjoner i klima har hatt.

Tverrfaglig

Gjennom prosjektet håper man også blant annet å lage en modell av hvordan hjernen til våre forfedre har sett ut på denne tiden, studere dietten til bosetterne gjennom de forskjellige periodene, jobbe med DNA-analyse for å finne de direkte linkene fra urmennesket til dagens mennesker, og drive mikroanalyse av de forskjellige bosetningene.

– Det er svært sammensatte spørsmål, så da trenger vi en sammensatt og variert gruppe for å forstå sammenhengene, sier Henshilwood.

Han er glad for at man har fått med mange kapasiteter fra de faglige miljøene på Universitetet i Bergen på laget, samt flere gode samarbeidspartnere verden rundt. Han merker stor entusiasme og positivitet i fagmiljøet, og er glad for støtten både fra rektor, universitetsstyret, og dekanene på fakultetene, og naturlig nok fra Norges forskningsråd, som tildelte SFF-statusen.

Tirsdag hadde medlemmene i senteret et seminar om veien videre. Neste steg er å få på plass eksterne formaliteter, før senteret kan offisielt åpnes i nyoppussede lokaler, etter planen i oktober 2017. Det første felles feltarbeidet til Sør-Afrika er planlagt i februar 2018.

Fremtiden

– Om vi går ti år frem, til etter SFF-perioden. Hva håper dere da å ha oppnådd?

– Vi håper å ha gjort mange fremskritt, ha gjort store oppdagelser og hatt mange publiseringer. Vi vil også avdekke nye spørsmål, faktisk er jeg overbevist om at vi om ti år vil ha like mange spørsmål som vi har nå. Men det vil være andre spørsmål, som er et grunnlag for videre forskning i området, sier han.

– Målet er at vi om ti år skal vite mye mer om vårt felles opphav enn vi gjør i dag. Vi vil ha fått flere svar om våre forfedre, om hvordan de tenkte og hvordan de levde. Vi vil ha ny kunnskap om hvordan det moderne mennesket oppstod og utviklet seg i Sør-Afrika, avslutter Henshilwood.