Hjem
Aktuelt
Nyheter

Ekspertgruppe foreslår å doble EUs forskningsbevilgninger

Investeringer i forskning, innovasjon og utdanning er ikke bare økonomisk nødvendig, men også en samfunnsmessig forpliktelse, slår rapport om EUs framtidige kunnskapspolitikk fast.

Pascal Lamy leder EU-kommisjonens ekspertgruppe som evaluerer Horisont 2020-rammeverket, her i 2013 da han fremdeles var leder for WTO.
Pascal Lamy leder EU-kommisjonens ekspertgruppe som evaluerer Horisont 2020-rammeverket, her i 2013 da han fremdeles var leder for WTO.
Foto/ill.:
WTO/Studio Casagrande

Hovedinnhold

Ekspertgruppen bak rapporten, med tidligere leder av WTO og Jacques Delores-instituttet i spissen, Pascal Lamy, foreslår å øke bevilgningene fra 77 milliarder euro i dagens forskningsprogram – Horisont 2020 – til 120 milliarder euro i EUs niende rammeprogram. 

– Det er en stor økning, men jeg tror det er nødvendig når vi ser hvilken vei verden går, sier Lamy til Horizon Magazine

Anbefalingene ble lansert mandag 3. juli under en konferanse i Brussel, Research & Innovation – Shaping our Future med Carlos Moedas EU-kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon som vert. Konferansen samlet over 700 forskere, eksperter og beslutningstakere fra hele EU.

Anbefalingene omfatter ikke bare EU. Ekspertgruppen foreslår også at økningen skal følges opp med tilsvarende løft for de nasjonale forskningsbudsjettene. Målsetningen må være, ifølge ekspertgruppen, at tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal investeres i forskning og innovasjon. 

– Dette er også i tråd med norske forsknings- og innovasjonspolitikk. Den største utfordringen for å nå dette målet er næringslivets begrensede bidrag, ifølge Lamy-gruppen, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). 

– Også Norge har slitt med lave investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet, men har siden 2014 økt mer enn i EU28-landene og klart høyere enn i de nordiske land. Skal regjeringens mål om tre prosent av BNP til forskning og innovasjon innen 2030 nås, må det nok mer offentlige så vel som private penger på bordet, sier Olsen.           

Kobler forskning og utdanning

Ingen fremragende forskning og innovasjon uten også fremragende utdanning, slår rapporten fast. 

– Det vil i tilfellet være første gang EUs forskningsprogram ser forskning og utdanning i sammenheng. Det er ingen dårlig ide og i tråd med selve universitetsideen om forskningsbasert utdanning, sier Olsen. 

Lamy-gruppen mener at universitetene trenger å fornye seg, og det raskt. Entreprenørskap i utdanningen er mangelvare og faglige og disiplinære barrierer er til hinder for nyskaping, men også samarbeid på tvers av sektorer etterlyses, slik som mellom akademia og næringsliv. 

– Utdanning og forskning på tvers av fag og disipliner og over sektorgrenser er selve kjernen i UiB sitt engasjement for kunnskapsklynger. Derfor legges også universitetets medie- og kommunikasjonsutdanning fra semesterstart 2017 i sin helhet til Media City Bergen, sammen med en rekke mindre og større medie- og teknologibedrifter, påpeker rektor ved UiB.

ERC viktig

European Research Council (ERC) ble etablert for 10 år siden og har siden finansiert forskning av høy kvalitet – uavhengig av tema, relevans og kortsiktig nytteverdi. 

– Konkurransen om disse forskningsmidlene er naturlig nok høy og enkelte EU-land har signalisert at de ikke lengre ser seg tjent med ordningen da tilslagene har uteblitt. Lamy-gruppen konkluderer imidlertid med at ERC har vært – og vil fortsatt være – viktig for at Europa skal ligge i front av forskningen og kunnskapsutviklingen. Det er i tråd med innspill tidligere i år fra meg og sju andre norske universitetsrektorer til EU hvor betydningen av å kunne finansiere forskning på grunnlag av kvalitet alene ble understreket, sier Dag Rune Olsen. 

Senere har flere universitetssammenslutninger og -organisasjoner fulgt opp. 

Om ERC styrkes vil den politiske behandlingen av Lamy-rapporten avgjøre.  

Samfunnsutfordringene

I EUs niende forskningsprogram bør de store globale samfunns utfordringene stå sentralt, tilrår ekspertgruppen og knytter forskningsprogrammet til FNs bærekraftmål. 

– I nær alle de foregående forskningsprogrammene til EU har man slitt med å finne plass til humaniora og samfunnsvitenskap. Ekspertgruppen mener at ved å fokusere på selve utfordringene som forskningstema vil humaniora og samfunnsvitenskapene uten videre være omfattet og bli inkludert på behørig vis. Det synes vel optimistisk, mener Olsen.

– Det er imidlertid lett å være enig i at forskning på sammensatte samfunnsspørsmål påkaller humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse i vel så stor grad som for eksempel teknologisk forskning.

Grunnforskning hjørnesteinen

I rapporten blir det lagt vekt på at gapet mellom det vi produserer av vitenskap og det som produseres av innovasjon må reduserer.

– Det har vært der for lenge, det er for stort, og det holder europeisk vekst tilbake. Vi kan ikke bare gjøre penger om til vitenskap, men vi må også gjøre vitenskap om til penger, mener Lamy.

– Dette er viktige signal og viser at forskningen sin rolle for samfunnsutviklingen blir sett på som viktigere enn noen gang. UiB har sammen med de andre forskningsuniversitetene i Norge i flere omganger pekt på at grunnforskning bør være en hjørnestein for framtidige programmer, sier Dag Rune Olsen.

Han er fornøyd med at den viktige broen mellom grunnforskning av høy kvalitet og innovasjon blir framhevet. Han mener at norske styremakter nå må følge opp ideene i rapporten, og at Kunnskapsdepartementet her har mange gode argument for øka satsing på forskning og utdanning budsjettkampene internt i regjeringa.

UiBs Brusselkontor blir viktigere

– Når det gjelder UiB har vi nå en suksessrate på 17 prosent som er best av de norske universitetene. Å få gjennomslag i søknader til EUs forskningsprogrammer blir viktigere og viktigere for oss, derfor ruster vi oss internt med ekstra satsing på EU og ikke minst har vi stor tro på at UiBs Brusselkontor vil være til stor nytte, sier Olsen.

Nå som rapporten er publisert skal den gå inn i en større debatt rundt det neste rammeprogrammet. Lamy sier til Horizon Magazine at gruppens oppgave som eksperter nå er over, og at han lar avgjørelsene på forslagene være opp til de demokratiske institusjonene i EU-systemet.

– Vi må investere mer i forskning og innovasjon fordi vi beveger oss mot en økonomi som er mer og mer dematerialisert, der hjernekraft og talent vil være hovedressursene, sier Lamy