Studiestart med 60 års mellomrom

- Det var jo veldig spennende. Jeg hadde fått en hybel i Eidsvågneset hos noen kjente. Der hadde jeg brødet i skuffen og melken oppe i kjøleskapet til vertskapet, forteller Kari Wærness (79).

I dag er Wærness professor emerita i sosiologi ved UiB, men da hun ankom Bergen fra Lofoten som 18-åring var det for å studere realfag.

60 år senere hadde boforholdene for den jevne student endret seg en del. Da Helene Louise Silvis Dante (21) dro over fjellet for å studere medievitenskap i 2016 stod det klar en hel leilighet som hun og en venninne skulle boltre seg i.

- Jeg og mamma dro rett på IKEA og gikk gjennom alle reolene der. Det var stress. Det var så mye vi måtte huske, og samtidig ville jeg at det skulle bli fint, sier hun.

Luksuskokeplater

Da Wærness hadde studert i ett år åpnet Alræk studentboliger i 1958. Da kunne hun bytte ut hybelen med et rom i studenthjemmet for 85 kroner i måneden.

- Der var vi 7 jenter som delte dusj og kjøkken med to kokeplater. Det var jo rene luksusen! Vi hadde søndagsmiddagsklubb, hvor jeg laget maten og guttene handlet og vasket opp.

Men for det meste spiste de middag inne i byen. Der stod valget oftest mellom svinekoteletter på Ugla til 3.25 kroner eller stekt fiskepudding på Symra til 1.60.

For Helene Dante var det uvant å plutselig ha ansvar for eget kosthold.

- I begynnelsen savnet jeg det å komme hjem til middag og noen som spurte hvordan dagen hadde gått. Jeg syntes også at det var vanskelig å sette av penger til sunn og skikkelig mat. Da ble det mye knekkebrød med leverpostei til frokost, lunsj og middag, sier hun.

Hemmelig student

I 1957 var Wærness en av bare 500 studenter ved UiB. Da Dante begynte å studere i 2016 hadde studenttallet bikket 16 000.

Wærness husker at studentene skilte seg ut på 50-tallet.

- Det var stor forskjell på oss og de jentene som hadde begynt å jobbe og som satt på kontor. De som tjente penger var mye finere kledd. Når vi var på dans følte jeg meg veldig enkel som fattig student og nordlandsjente blant dem, sier hun.

Hjemme i Leknes i Lofoten gjaldt det å ikke røpe hva hun drev med i Bergen til gutter hun møtte på dans.

- Da holdt jeg skjult at jeg studerte. Og særlig at jeg studerte matematikk!

Backpacking i Asia

For Dante og hennes venner derimot, var høyere utdanning en selvfølge.

- Hvis noen velger å ikke studere, er det noe vi snakker om i vennegjengen. Slik arbeidsmarkedet er nå er det vanskelig å klare seg uten en utdannelse, sier hun.

Men mange av Dantes bekjente ventet et år eller to før de begynte med studiene. I mellomtiden gikk de på folkehøyskole, reiste eller jobbet. Dante selv jobbet og dro på backpacking i Sørøst-Asia med to venninner i året etter videregående.

- Jeg kjenner mange som har gjort det samme, eller reist rundt i Sør-Amerika. Jeg ville ut og se verden, og kjenne følelsen av å kunne stå opp om morgenen og være fri til å gjøre akkurat hva jeg ville, forteller hun.

Forelesning med 200 ukjente

På 50-tallet hadde studentene sin første eksamen først etter et år eller to med studier. Bortsett fra forelesningene var de overlatt til seg selv. I følge Wærness var den uformelle sosiale kontrollen viktig.

- Vi var jo så få, og satt alle sammen i samme lesesal på museet. Bortsett fra medisinerne som var oppe på Haukeland. Hvis jeg hadde vært på fest og ikke møtte på lesesalen neste morgen fikk jeg masse spørsmål fra de andre om hvor jeg hadde vært.

Men selv om UiB i dag byr på mer struktur, syntes også Dante at det var en stor overgang å begynne å studere.

- På videregående kjente man hele klassen og følte seg trygg. Det er ikke like lett å rekke opp hånden hvis det er noe man ikke forstår i en forelesningssal med 200 ukjente, sier hun.

Hun har møtt mange som ikke vil dra på forelesning hvis de ikke har noen de kjenner som de kan sitte med.

- Det er ikke så lett å henge med i pensum heller, når det plutselig er meningen at man skal ha lest en hel bok før neste forelesning. Jeg gikk på en liten smell da jeg tok eksamen første semester, og ble veldig skuffet.

Halvlitere til jenter

Selv om mye har endret seg fra 1950-tallet til 2010-tallet, var både Wærness og Dantes start på studietiden preget av mye fest og moro.

- Jeg er alltid så redd for å gå glipp av noe, så det var en utfordring å velge i begynnelsen. Det skjer noe gøy og det er noen som skal ut hver dag. Så det ble nok noen ganger at jeg prioriterte den ekstra vinflasken og heller levde på makaroni med ketsjup en stund, sier Dante.

Etter hvert landet hun i at 1-2 fester i uken var nok, og velger heller med omhu hva hun vil bli med på.

For Wærness var det mye politikk i hvem man kunne og ikke kunne gå på fest med. Handelshøyskolen holdt til rett over gaten på museplass, men de var høyest i studenthierarkiet sammen med medisinerne, så det ville vært illojalt av Wærness, som en av få jenter på realfag, å gå på fest på dem.

- Istedenfor hang vi på klubben og på Ugla, hvor vi klarte å krangle oss til at også vi jentene skulle få halvlitere. På Hotel Norge og mange andre steder fikk du bare et lite glass øl som jente, uansett hva du bestilte. Servitørene bare fnyste av oss, forteller hun.