Hjem

Aktuelt

Nyheter

SpaceX skyter UiB til verdensrommet

2. april skyter Elon Musks SpaceX opp en ny rakett fra Kennedy Space Center. Denne gang er det ingen Tesla med på ferden, men derimot avanserte måleinstrumenter Universitetet i Bergen har vært med å utvikle.

SpaceX Zuma-oppskytning
2. april skal SpaceX skyte opp en ny rakett mot den internasjonale romstasjonen (ISS). Ombord er ASIM-instrumentpakken som Birkelandsenteret for romforskning ved UiB har vært med på å utvikle. Bildet er fra en tidligere SpaceX-oppskytning. Foto: SpaceX (Zuma Mission), via Wikimedia Commons.

Elon Musk og selskapet SpaceX fikk mye oppmerksomhet i februar, ved å skyte en Tesla Roadster ut i verdensrommet på den gigantiske Falcon Heavy. Mens «sjåføren» kalt Starman fortsetter sin ferd ut i det ukjente, etter å ha gitt oss en rekke uforglemmelige bilder på veien, er planleggingen godt i gang for en ny oppskytning for SpaceX. Denne gang er raketten blant annet lastet med instrumenter som SFF-senteret Birkelandsenteret for romforskning (BCSS) ved Universitetet i Bergen har vært med å utvikle.

Oppskytningen var opprinnelig planlagt i januar, men ble utsatt til 2. april klokken 22:30 norsk tid, fra NASA Kennedy Space Center i Florida. BCSS-leder Nikolai Østgaard og teamet hans, samt UiB-rektor Dag Rune Olsen og representanter for Norsk Romsenter, vil være tilstede under oppskytningen. Begivenheten vil bli streamet, så dermed kan også alle andre følge oppskytningen tett mens det skjer.

Skal måle gammaglimt

ASIM (Atmosphere Space Interaction Monitor) er en instrumentpakke som bl.a. inneholder et røntgen- og gammainstrument som Birkelandsenteret har vært med å utvikle. Bidraget fra Bergen er selve røntgen/gamma-detektorene med utlesningselektronikk. 

ASIM skal monteres på den internasjonale romstasjonen (ISS), hvor røntgen- og gammainstrumentet, som er det første og eneste i sitt slag, skal gjøre målinger av gammaglimt fra tordenskyer. I tillegg inneholder ASIM optiske instrumenter for å måle lyn i tordensystemer, samt fenomener som kalles røde ånder, blå jetter og alver, som skjer langt over tordenskyene (40-80 km).

Denne type gammaglimt ble ikke oppdaget før i 1994, og det er fremdeles mye man ikke vet om fenomenet. Det er derfor knyttet stor spenning til resultatene fra forskningen. 

Spennende tid i vente

På BCSS kjenner også senterleder Østgaard og resten av teamet på nervene som en oppskytning medfører.

– Dere har jobbet med ASIM-prosjektet i 14 år. Hvordan kjennes det nå som det nærmer seg oppskytning?

– Det er klart at alle på senteret er spente både på oppskytningen, og å få vite hvordan instrumentene virker når de kommer opp til den internasjonale romstasjonen, sier Østgaard, og legger til at det er først når alle instrumenter er slått på og testene viser at alt fungerer, at man virkelig kan puste ut.

Før den tid er altså første steg selve oppskytningen 2. april. Det tar så to dager før instrumentet når ISS, 4. april. Monteringen av ASIM på utsiden av Columbus-modulen på den internasjonale romstasjonen vil ta en drøy uke, og så begynner en lengre fase med tester av instrumentet på romstasjonen.

Ifølge Østgaard vil det gå rundt seks uker før alle nødvendige tester er utført, og ASIM-instrumentpakken er i normal funksjon. Etter planen skal ASIM altså være operativt rundt månedsskiftet mai/juni.

Data fra 1000 årlige glimt

Også når det gjelder analysen av målingene, vil Birkelandsenteret være sentrale.

– Vi har det største miljøet for å analysere data fra gammaglimt. Etter at vi har fått dataene fra målingene, begynner jobben med å forstå hva de forteller oss, sier Østgaard.

– Jeg antar at vi vil få data fra rundt 1000 gammaglimt hvert år, noe som gir oss et godt grunnlag for å kartlegge dette fenomenet. Vi vet foreløpig ikke hvilken betydning disse glimtene har, men vi skal nå måle hvor ofte gammaglimt oppstår, hvor sterke de er og analysere hvordan prosessene henger sammen. Etterpå vil man kunne begynne å forstå hva slags påvirkning glimtene eventuelt har på jordens atmosfære, sier han.