Hjem

Aktuelt

Arven etter Nansen

Nasjonalt samarbeid framfor konkurranse

Denne uka er det oppstartsmøte for storsatsningen Arven etter Nansen. Stikkordet er nasjonalt forskningssamarbeid i nordområdene - som er i rask endring.

nansen_desk.jpg

Fritjof Nansen på sitt labotorium på Bergen Museum
Fritjof Nansen på sitt labotorium på Bergen Museum
Foto:
Johan von der Fehr, 1887

På UiB-rektor Dag Rune Olsens kontor står Fridtjof Nansens store arbeidspult, ærverdig i tungt tre. Slik sitter rektor Olsen tett ved Nansens akademiske arv hver dag.

Det er den samlede norske arven etter Nansen, som polfarer og akademiker det nye store forskningsprosjektet Arven etter Nansen bygger på. Både i utforsking og kartlegging av det nordlige Barentshavet – for en helhetlig forståelse av både klima og økosystem i havområdene i nord.

Det er nødvendig, siden Barentshavet er et område med mange nye muligheter. Det kan både være vårt framtidige matfat, så vel som et område for utvikling av ressurser på havbunnen som olje og gass. Når sjøisen nå trekker seg tilbake, byr det på endringer for økosystemene langs iskanten. Nye fiskearter trekker nordover, og det dype Polhavet blir tilgjengelig på en annen måte enn før.

I løpet av seks år, med en budsjettramme på 740 millioner kroner, skal et norsk landslag av forskere fra ti institusjoner samarbeide om forskning for å forstå det komplekse samspillet mellom fysiske forhold, menneskelig aktivitet og økosystem i de nordlige havområdene våre.

Fyller kunnskapshull

– Havet er en av de viktigste ressursene vi har i Norge. Slik var situasjonen for 1000 år siden, det er situasjonen i dag, og vi regner med at det vil fortsette å være situasjonen i framtiden, sier prosjektleder og professor ved UiT Norges arktiske universitet, Marit Reigstad i prosjektets pressemelding til oppstarten 6. mars.

Rundt 160 forskere, forskningsledere, representanter fra Norges forskningsråd, næring og forvaltning samt internasjonale samarbeidspartnere møttes i Tromsø denne uken for å markere oppstarten på Arven etter Nansen.

– Kunnskap er et grunnleggende element for å forvalte disse områdene godt i og for framtiden. De store endringene som skjer i klimaet i Arktis gjør det særdeles viktig, men også utfordrende, å kartlegge situasjonen i dag, og forstå hva som kan bli situasjonen i framtiden. Allerede i dag skjer endringene raskere enn vi har trodd, og det er et tegn på at vi mangler kunnskap om viktige prosesser og koblinger, sier Reigstad.

Forskningen involverer 370 dager i felt med det nye forskningsskipet ”Kronprins Haakon” og arbeid med datamodeller som kan utforske konsekvenser av endring og ved hjelp av store datasett gi en pekepinn på utviklingen i framtiden.

Ekspertise fra ti forskningsinstitusjoner i Norge

Dag Rune Olsen, rektor ved UiB, har fulgt prosjektet siden den spede starten seks år tilbake. Han legger vekt på det nasjonale samarbeidet i prosjektet.

– Nasjonalt koordinert innsats mot viktige polare forskningsområder er noe som er høyt prioritert på den internasjonale forskningsagendaen. Dette er også noe som ble vektlagt i Forskningsrådets internasjonale evaluering av norsk polarforskning, sa Dag Rune Olsen i sin åpningstale i Tromsø.

Her samles ekspertise fra ti store forskningsinstitusjoner i Norge, på tvers av marine forskningsdisipliner. Slik håper man å få en mer helhetlig forståelse av både klima- og økosystem i det nordlige Barentshav.

Universitetet i Bergen har en lang historie og tradisjon for polar forskning som strekker seg hundre år tilbake til Fridtjof Nansen og oppstarten av Geofysisk institutt. Les om den polare forskningsevalueringen her.