Hjem

Aktuelt

AAREBROTFORELESNINGEN

Hedrer Aarebrot med foredrag om fascisme

Kommer fascismen tilbake? Hva kan vi lære av mellomkrigstidens krise for demokratiene? Er det noe å lære? Disse spørsmålene stiller professor Bernt Hagtvet når han 7. september holder den aller første forelesningen til minne om Frank Aarebrot.

aarebrotforelesningen_002.jpg

Frank Aarebrot
BLIR HEDRET: Frank Aarebrot blir hedret med en årlig forelesning. Først ut er Bernt Hagtvet og fascisme 7.september i Universitetsaulaen.

Frank Aarebrot var en av vår tids store historiefortellere. Som profilert professor og universitetslærer i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og med sin særegne personlige stil, gav han oss kunnskap, engasjement og forelesninger med en formuleringsevne som få kan gjenskape.

Aarebrot gikk bort i september 2017, og under minneordet ved gravferden annonserte UiB-rektor Dag Rune Olsen at det skulle bli holdt en årlig minneforelesning for Frank Aarebrot.

- Forelesningene skal i hans ånd vere for folk flest, sa Olsen.

Les også: Heidrar formidlaren Aarebrot med årleg forelesning.

Facismens historie

Aarebrotforelsningen 2018 finner sted i Universitetsaulaen i Bergen fredag 7.september. Forelesningen er på 200 minutter og blir filmet av NRK2 direkte. Arrangementet er et samarbeid mellom UiB, familien til Frank Aarebrot og Studentersamfunnet i Bergen.

Hvert år vil en fagperson som har utmerket seg med særlige kvaliteter som foreleser i en muntlig fortellerstil inviteres til å holde forelesningen, uavhengig av fagbakgrunn og akademisk institusjon. Først ut er Bernt Hagtvet som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole.

Tittelen på hans foredrag er:

Tittelen er: Kommer fascismen tilbake? Hva kan vi lære av mellomkrigstidens krise for demokratiene? Er det noe å lære?

I løpet av 200 minuttene tas vi med inn i fascismens historie. Hvordan hadde verden sett ut om Hitler ble drept i Flandern i 1918 i stedet for å bli reddet av en engelsk soldat? Og hadde Oktoberrevolusjonen funnet sted om Lenin var blitt overkjørt av en trikk i Stockholm på vei til Petrograd våren 1917? Neppe.  

Høyrepopulistiske grupper og fascismen

Å søke modeller i historien kan blinde oss for at fascistiske elementer kommer igjen i andre former eller i helt nye utgaver. Hvorfor fikk fascismen gjennomslag i noen, men ikke alle stater i Europa i mellomkrigstiden? Og hva er de ulke politiske, økonomiske, sosiale og/eller kulturelle betingelsene for at demokratier går under?

Du kan også se frem til en systematisk gjennomgang av forskjellene mellom dagens situasjon og tilstanden i mellomkrigstiden. Et sentralt spørsmål vil være om dagens høyrepopulistiske grupper sammenlignes med den klassiske fascismen.