Hedrer Aarebrot med foredrag om fascisme
Kommer fascismen tilbake? Hva kan vi lære av mellomkrigstidens krise for demokratiene? Er det noe å lære? Disse spørsmålene stiller professor Bernt Hagtvet når han 7. september holder den aller første forelesningen til minne om Frank Aarebrot.
Hovedinnhold
Frank Aarebrot var en av vår tids store historiefortellere. Som profilert professor og universitetslærer i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og med sin særegne personlige stil, gav han oss kunnskap, engasjement og forelesninger med en formuleringsevne som få kan gjenskape.
Aarebrot gikk bort i september 2017, og under minneordet ved gravferden annonserte UiB-rektor Dag Rune Olsen at det skulle bli holdt en årlig minneforelesning for Frank Aarebrot.
- Forelesningene skal i hans ånd vere for folk flest, sa Olsen.
Les også: Heidrar formidlaren Aarebrot med årleg forelesning.
Facismens historie
Aarebrotforelsningen 2018 finner sted i Universitetsaulaen i Bergen fredag 7.september. Forelesningen er på 200 minutter og blir filmet av NRK2 direkte. Arrangementet er et samarbeid mellom UiB, familien til Frank Aarebrot og Studentersamfunnet i Bergen.
Hvert år vil en fagperson som har utmerket seg med særlige kvaliteter som foreleser i en muntlig fortellerstil inviteres til å holde forelesningen, uavhengig av fagbakgrunn og akademisk institusjon. Først ut er Bernt Hagtvet som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole.
Tittelen på hans foredrag er:
Tittelen er: Kommer fascismen tilbake? Hva kan vi lære av mellomkrigstidens krise for demokratiene? Er det noe å lære?
I løpet av 200 minuttene tas vi med inn i fascismens historie. Hvordan hadde verden sett ut om Hitler ble drept i Flandern i 1918 i stedet for å bli reddet av en engelsk soldat? Og hadde Oktoberrevolusjonen funnet sted om Lenin var blitt overkjørt av en trikk i Stockholm på vei til Petrograd våren 1917? Neppe.
Høyrepopulistiske grupper og fascismen
Å søke modeller i historien kan blinde oss for at fascistiske elementer kommer igjen i andre former eller i helt nye utgaver. Hvorfor fikk fascismen gjennomslag i noen, men ikke alle stater i Europa i mellomkrigstiden? Og hva er de ulke politiske, økonomiske, sosiale og/eller kulturelle betingelsene for at demokratier går under?
Du kan også se frem til en systematisk gjennomgang av forskjellene mellom dagens situasjon og tilstanden i mellomkrigstiden. Et sentralt spørsmål vil være om dagens høyrepopulistiske grupper sammenlignes med den klassiske fascismen.
Bernt Hagtvet
- Bernt Hagtvet er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole.
- Han er utdannet ved universitetene i Oslo og Bergen, Yale og ved Nuffield College, Oxford.
- Hagtvet var forskningssjef ved programmet for Menneskerettighetsstudier ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen fra 1983 til 94, og professor II ved UiB. Fra 1994 var Hagtvet professor i statsvitenskap i Oslo.
- Publikasjonene hans er om blant annet europeisk fascisme, demokratisk teori, menneskerettigheter, folkemord og totalitære regimer. Sakprosa-anmelder i Dagbladet, spaltist i Dag og Tid og Aftenposten.
