Hjem

Aktuelt

Nyhet

Har undersøkt studentenes helse og trivsel

- Vi er glade for at våre studenter er fornøyd med mye i studiebyen Bergen, men ser også med bekymring på flere av punktene, sier viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, om Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, som ble lagt frem onsdag.

Studenter

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) er landets største undersøkelse av studenters helse og trivsel. Undersøkelsen gjennomføres av flere studentsamskipnader, sammen med Folkehelseinstituttet.

Undersøkelsen er sendt til 160.000 studenter i hele Norge. I overkant av 50.000 har svart på undersøkelsen, som ble publisert onsdag. Ved Universitetet i Bergen har 4816 studenter svart på undersøkelsen, noe som utgjør 43,3 prosent av de som har mottatt undersøkelsen.  

Rapportene både på landsbasis og for Universitetet i Bergen, kan leses i bunnen av denne saken.

Hovedfunn

Blant hovedfunnene som blir trukket frem på landsbasis i undersøkelsen, er at:

  • Majoriteten av studentene (88 %) angir at de opplevde å bli godt mottatt på nåværende studieprogram.
  • 79 % av studentene oppgir at de har god eller svært god helse, mens en tredjedel av studentene har hatt mange helseplager siste uke.
  • Det har vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager fra 2010-undersøkelsen og frem til årets undersøkelse. Andelen studenter med det som kan karakteriserer som alvorlige psykiske plager har økt fra nesten hver sjette student i 2010 (16 %) til over hver fjerde i 2018 (29 %). 
  • 23 % oppgir at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med.
  • Én av fire oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. De hyppigst forekommende formene for seksuell trakassering er verbal trakassering og uønsket berøring, klemming eller kyssing, som hver rapporteres av 20 % av de kvinnelige og henholdsvis 4 og 5 % av de mannlige studentene. Totalt oppgir 4,7 % av kvinnelige og 0,4 % av mannlige studenter å ha blitt utsatt for voldtekt. Av dem som har blitt utsatt for seksuell trakassering, oppgir flertallet at de ble trakassert av noen utenfor utdanningsinstitusjonen (78-93 % for de ulike former for trakassering), mens et mindretall er trakassert av medstudenter (9-26 %) eller ansatte ved utdanningsinstitusjonen (0,4-4 %). For alle typer seksuell trakassering, utenom voldtektsforsøk og voldtekt, oppgir flertallet av de som er utsatt at dette sist har hendt etter at de begynte å studere.
  • Andelen studenter som drikker alkohol har endret seg forholdsvis lite de siste årene. Det er økning i andelen av studenter som rapporterer et risikofylt eller skadelig alkoholbruk (44 %), sammenlignet med forrige SHoT-undersøkelse (41 %), noe som innebærer at nivået er på linje med tallene fra 2010 også på dette området.

Nulltoleranse for trakassering

- Det er svært positivt at denne undersøkelsen gjennomføres, da den gir et innblikk i studentenes hverdag. Vi er glade for å se at våre studenter er fornøyd med mye i studiebyen Bergen, men vi ser også med bekymring på flere av punktene, blant annet når det gjelder seksuell trakassering, sier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal.

I rapporten kommer det frem at 26 prosent av UiB-studentene som har svart på undersøkelsen, rapporterer at de har vært utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering, mot 24 prosent på landsbasis.

- Vi ser på undersøkelsens tall for seksuell trakassering som svært alvorlig, og tallene vitner om en sammensatt utfordring. Ved UiB har vi svært få saker meldt inn via vårt Si Fra-system, som ikke stemmer overens med at 1 av 4 studenter rapporterer å ha blitt seksuelt trakassert, sier Samdal, og oppfordrer alle som opplever uønsket atferd og seksuell trakassering om å melde fra.

- Vi må blant annet iverksette et arbeid som gjør studentene oppmerksomme på mulighetene de har til å få hjelp og si fra. Samtidig viser tallene at 78-93 prosent av de ulike formene for seksuell trakassering skjer utenfor utdanningsinstitusjonen. Likefullt må vi som institusjon jobbe for en nulltoleransekultur, både i undervisningssammenheng og alle situasjoner hvor studenter møtes, også privat. Som institusjon har vi her et viktig samfunnsansvar, sier Samdal.

Ensomhet

Andre punkt Samdal synes er spesielt bekymringsfullt, er det som går på psykisk helse, og at nesten en fjerdedel av studentene ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med.

For UiB er tallet på studenter som svarer at de "ofte eller svært ofte" har følt seg utenfor, isolert eller savner noen å være sammen med på 29 prosent, mot 30 prosent på landsbasis.

- De aller fleste er godt fornøyd med studiemottaket, dette er noe vi har jobbet mye for i samarbeid med studentsamskipnaden og studentorganisasjonene. I tillegg har vi fokus på at den viktigste innsatsen for å forebygge ensomhet må skje gjennom hele studieløpet, og i alle undervisningssammenhenger, sier Samdal. 

Faglig og sosial integrering

Samdal viser til prosjektet "Studenters suksess i høyere utdanning" som vektlegger faglig, sosial integrering gjennom at studenter arbeider sammen på grupper i ca. 20 studenter.

- Det gir en god faglig og sosial ramme for samhandling, som forhåpentligvis fremmer integrering og forebygger ensomhet. At omlag 30% rapporterer ensomhet viser et behov for styrket innsats, sier Samdal.

Hun nevner videre flere tiltak som er gjort for å gi studentene et godt møte med UiB:

  • Sosiale tiltak rundt studiestart, som fadderuken, og møter mellom medstudenter i klasse og grupper. Dette for at studentene skal bli godt kjent med hverandre, og møte hverandre gjennom semesteret i de samme kursene og seminargruppene. 
  • Studentaktive undervisningsformer som innebærer mer samarbeid studenter mellom, og mellom studenter og vitenskapelig ansatte.
  • Egen lesesal/studentsosiale rom på de fleste institutt og på alle fakultet, og det arbeides kontinuerlig med å utvikle nye faglige/sosiale møteplasser, og tydelig kommuniserte studieveiledertjenester.
  • Enkelte fakulteter har arbeidsgruppeledere som gjennomfører individuelle samtaler med hver enkelt student de to første studieårene. Utgangspunktet er faglig tilbakemelding, men samtalene legger også opp til at studentene i gruppen skal ha anledning til å snakke om andre tema de ønsker å ta opp. Dette er et samarbeid med studentsamskipnaden Sammen.
  • Enkelte institutt har også etablert såkalte orakeltjenester, der bachelorstudenter kan få hjelp fra eldre studenter. Studentene skal da besvare både generelle spørsmål, og spørsmål om emner, akademisk skriving. Dette har også som formål å legge til rette for en møteplass for bachelorstudentene.
  • Studentutvalgene ved fakultetene jobber med å inkludere alle studenter, også de som ikke nødvendigvis har et kontaktnett på studiet. Sammen med fagutvalgene samarbeider disse tett med institutter om læringsmiljøet.

Studentombudet

Samdal viser også til at studentene kan kontakte Studentombudet, som er en uavhengig bistandsperson med oppgave å gi studenter ved Universitetet i Bergen råd og hjelp i saker knyttet til studiesituasjonen. 

I tillegg er rådgivere og studieveiledere ved fakultetene kjent med studenters rettigheter.

Samdal understreker også at studentene kan få god hjelp gjennom Sammen, som har fire rådgivere som er tilgjengelig for drop-in for studenter som har psykiske problemer. I tillegg er det 11 psykologer som studenter kan bestille time hos. En ny ordning er nå på plass slik at også studenter som benytter psykologer andre steder vil få refundert halve beløpet. 

- Både når gjelder seksuell trakassering og ensomhet har vi alle, både ansatte og studenter et ansvar. Vi må tørre å si fra direkte når vi observerer uakseptabel atferd, og vi bør alle kjenne på et ansvar for å ta initiativ til å integrere de som ofte blir værende alene, avslutter Samdal.