Arkeologene som fikk verden til å se mot Bergen
Nyheten om at verdens eldste tegning er funnet av en gruppe arkeologer fra UiB har fått hele verden til å se mot Bergen. I løpet av noen få minutter var den 73 000 år gamle tegningen blitt toppsak hos alt fra New York Times til Wall Street Journal og BBC.
Hovedinnhold
- Vi visste det kunne bli en stor nyhet, men at den skulle spre seg så raskt er overveldende, sier en glad, men litt sliten Christopher Henshilwood når vi møter han dagen derpå på kontoret hans i Bergen.
Ellevilt mediekjør
Telefonen har ringt non stop siden nyheten ble kjent. E-postene fortsetter å renne inn. Steinflaket som viser en tegning av røde linjer i kryssmønster har vakt begeistring i alle verdens kriker og kroker. Selv om Henshilwood og kollega Karen van Niekerk ikke kunne forestilt seg at folk skulle la seg rive med i så stor grad, kan Henshilwood likevel forstå hvorfor det har skjedd.
- Det er en relativt enkel historie. Verdens eldste abstrakte tegning. Dette er noe folk flest kan forstå, sier Henshilwood. Han har løpt fra det ene intervjuet til det andre. Vært i studio, gjort telefonintervjuer. Svart på e-poster fra journalister verden over. Ikke overraskende, mener Henshilwood, er spørsmålene ganske like enten de kommer fra Afrika eller Norge.
- De mest vanlige spørsmålene har vært: Hva tenkte vi da vi fant tegningen? Hvordan kan vi vite at det faktisk er en tegning? Hva tror vi den skal forestille osv, forteller Henshilwood. Han synes ikke det er så rart at vi lurer på det samme. Dette er også de spørsmålene han og de andre forskerne har stilt seg.
Enorm spredning
En rapport fra det internasjonale medieovervåkingsselskapet Meltwater viser at nyhetssaken har hatt en enorm spredning og en potensiell rekkevidde på totalt 1. 9 milliarder.
Meltwater bruker en spesiell formel for å regne ut rekkevidde og spredning. Formelen tar utgangspunkt i mediets gjennomsnittlige lesere. En rekkevidde på 1.9 milliarder betyr derfor at vi snakker om at saken potensielt sett kan ha nådd ut til nesten 2 milliarder. Eivind Aa. Johnson i Meltwater sier at spredningstallet uansett er oppsiktsvekkende.
-Det er et sjeldent høyt tall. Vi vet også at det er laget over 1000 unike nyhetsoppslag om tegningen, og at sakene er publisert i ulike medier i tilsammen 70 land fordelt på alle verdens kontinenter. Det kan være flere faktorer som har gitt utslag for denne spredningen, men det er en oppsiktsvekkende nyhet som engasjerer folk. At tegningen ser ut som en «hashtag» skader nok ikke heller, sier Johnsen.
Fra Wall Street til Fjordabladet
Allerede første døgnet ble det laget over 700 nyhetsoppslag om tegningen. På listen finner vi alt fra New York Times, Wall Street Journal, BBC, franske, tyske, skandinaviske og afrikanske aviser til Fjordabladet.
Vi spør Christopher Henshilwood om det er noen henvendelser som har overrasket han mer enn andre. Til det svarer han:
Jeg hadde kanskje ikke sett for meg at Wall Street Journal eller Business Day skulle kontakte meg. De pleier vanligvis å være mer opptatt av kjøp og salg på børsen, sier han med et lurt smil.
Forskning «utenfor boksen»
Han er veldig glad for at tegningen også har vært en døråpner til å fortelle om det spennende arbeidet som pågår i regi av SapienCE og som forhåpentligvis vil lede frem til mange svar på når og hvordan det tidlige mennesket ble som oss.
- Vi er veldig takknemlig for at Norges forskningsråd har vært modig nok til å satse på vårt prosjekt. Det er ikke selvsagt at Norge skal gi økonomiske støtte til et tverrfaglig forskningsprosjekt av denne typen som til og med foregår i Sør-Afrika. Det betyr at de har evnen til å tenke utenfor boksen å se mulighetene som ligger i å jobbe tverrfaglig for å finne flere svar på menneskets opprinnelse. Det er vi svært glade for, sier Henshilwood.
Flere spennende funn i vente
Han gleder seg til å vise frem flere spennende oppdagelser i tiden som kommer. De er allerede i gang med å undersøke funn som kan være minst like interessante som tegningen.
- Det tar lang tid å gjøre alle undersøkelser som leder frem til et resultat. Det er derfor høyst uvanlig at vi kunne avsløre dette funnet så tidlig i prosjektet. Arkeologiske undersøkelser er et tålmodighetsarbeid, men på dager som i går får vi virkelig lønn for arbeidet, smiler Henshilwood.
