Hjem

Aktuelt

Statsbudsjettet

UiB får ros for den marine satsingen

- Dere har her i Bergen vist frem hvordan vi skal gjøre det som land, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med fremleggingen av forslaget til statsbudsjett mandag.

Torbjørn Røe Isaksen
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte regjeringens budsjettforslag for 2019 i Christie Café mandag 8. oktober.
Foto:
Torill Sommerfelt Ervik

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var mandag på UiB for å diskutere hovedpunktene i forslaget til statsbudsjett for 2019, spesielt knyttet mot forskning og næringsliv. Han var klar på at regjeringen ser behovet for et langsiktig og systematisk løft for forskning og utdanning, og roste UiB spesielt for initiativene som er tatt rundt marin forskning.

Se stream fra besøket her eller til høyre i saken

- Bergen viser vei

- En nøkkelfaktor er å bygge opp en god infrastruktur. Dere har her i Bergen vist frem hvordan vi skal gjøre det som land, sa Røe Isaksen, og refererte til arbeidet som er gjort innen den marine klyngen. Han la til:

- Dere har både forskningen og det nære båndet til næringslivet. Ikke bare som enkeltbedrifter, men i form av klynger.

Prorektor ved UiB, Margareth Hagen, var fornøyd med dette budskapet fra næringsministeren.

- Dette viser at UiB har tenkt helt riktig de siste årene, med fokus på samhandling og klynger og hav. Vi har her et helt særegent godt utgangspunkt for å bidra til bærekraftig vekst i Norge, sier Hagen.

Griegakademiet

UiB er videre fornøyde med å ha fått bevilget 7,5 millioner kroner til videre prosjektering av nybygg til Griegakademiet.

Det er også positivt med en bevilgning på 2 millioner kroner til Universitetet i Bergen sitt arbeid med å digitalisere Norsk Ordbok.

- Vi er glade for disse midlene. Samtidig er det behov for å styrke bevilgningen til språksamlingene som helhet for å kunne ivareta det som går utover leksikografi, som stedsnavn, sier prorektoren.

Hun legger til at UiB også er tilfreds med at regjeringen satser på grunnleggende forskning innenfor IKT.

Best i klassen

I følge forslaget til statsbudsjett vil UiB få 46 millioner kroner i resultatbasert omfordeling i 2019  - såkalte resultatmidler. UiB gjør det derved best av universitetene hva gjelder resultatkroner. 

- Universitetet er godt fornøyd med dette, fordi dette sier noe om vår innsats på UiB, sier Hagen.

Skuffet over byggestopp

Hun er derimot ikke fornøyd med budsjettet når det gjelder nye byggeprosjekter.

- Det ser ut som det i forslaget til statsbudsjett blir full stopp i nye byggeprosjekter. Dette er skuffende, kommenterer hun.

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Noen timer etter av forslaget til statsbudsjett ble lagt frem, la forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø frem stortingsmeldingen «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028».

- Denne planen er noe av det viktigste regjeringen vil iverksette i sin periode. Det vi velger å gjøre innen forskning og høyere utdanning i dag, vil være avgjørende for hvor konkurransedyktig og sterk vi er som nasjon i fremtiden, sier prorektor Hagen.

Burde vært mer konkret

- Det er positivt at bærekraftige løsninger for hav og klima prioriteres høyt. Samtidig burde satsingen på fremragende fagmiljøer, høyere utdanning, og koblingen mellom forskningsuniversiteter, innovasjon og næringslivet vært mer konkret i langtidsplanen, sier Hagen, og legger til:

- De viktigste innovasjonene og patentene kan spores direkte til forskning av høy internasjonal kvalitet ved universitetene, og til studentenes bruk av kompetanse fra utdanningen ved forskningsuniversitetene. Vi skal fremdeles satse på anvendt forskning, men det er bedre næringspolitikk å ha høye ambisjoner og mål for forskningskvalitet. Det burde planen gjenspeile i større grad. En investering i universitetene er en investering i landets evne til omstilling, innovasjon og fornyelse.

Prorektoren mener også planen burde inneholdt tydeligere prioriteringer når det gjelder humaniora og samfunnsfag, som blant annet gir viktige perspektiver på både norsk forskning, relasjonen til verden rundt oss og en større forståelse av samfunnet.

- Generelt sett blir planen for utydelig med tanke på kvalitet i forskning.

Bærekraft særlig positivt

På den positive siden, merker prorektoren seg særlig at langtidsplanen tar behovet for å tilpasse seg den hurtige utviklingen innen IKT på alvor, satsingen på næringsklynger, og at bærekraftmålene fremheves som det mest sentrale bakteppet for den reviderte planen.

Her blir det slått fast at: «Ny kunnskap fra bredden av fagfeltene er avgjørende for å nå bærekraftmålene. Målene er derfor en integrert del av alle områdene i langtidsplanen».

Dette samsvarer godt med UiB sin strategiske satsing på bærekraft, som også blir anerkjent av regjeringen. I langtidsplanen kan man lese at:

«SDG Bergen, Universitet i Bergen sitt strategiske bærekraftsinitiativ, lansert i 2017, er en helt ny mekanisme for å koble behovet for ny kunnskap for en bærekraftig utvikling og flerfaglige forskningsmiljø gjennom vitenskapelig rådgivning. Universitetet i Bergen har også tatt initiativ til en nasjonal komité for Agenda 2030 (…)».

- Jeg er glad for at langtidsplanen legger opp til en tung satsing på områder som bærekraft, hav og klima, som er helt avgjørende for vår felles fremtid. På disse områdene er også UiB særlig sterke, og vi kan bidra stort til oppnåelse av målene, avslutter Margareth Hagen.