Hjem

Aktuelt

Nyhet

Byutviklingspris til Universitetsaulaen

- Da vi først lanserte planene ble vi beskyldt for å for å være stormannsgale, forteller tidligere rektor Sigmund Grønmo. Nå mottar Universitetsaulaen Arkitektur og byfornyingsprisen for 2018 fra Bergen kommune.

Neste
Universitetsaulaen
Universitetsaulaen
Foto:
Statsbygg, Trond Isaksen
1/5
bygging_av_sidefloyer_pa_bergen_museum
Bilde fra byggingen av sidefløyene som stod ferdige i 1898.
Foto:
Ukjent
2/5
store_forelesningssal_knudknudsen
Sydfløyen med sin foredragssal sto ferdig i 1898. Her var "Foredrag for hvermand" svært populære.
Foto:
Knud Knudsen
3/5
Universitetsaulaen åpner
Bilde fra åpningen av Universitetsaulaen høsten 2015.
Foto:
Thor Brødreskift
4/5
Inngangs Universitetsaulaen
I forbindelse med byggingen fikk Universitetsaulaen en egen inngang og muséhagen ble åpnet opp mot studentsenteret.
Foto:
Statsbygg, Trond Isaksen
5/5
Tilbake

I juryens begrunnelse heter det at Universitetsaulaen er "et eksempel på en svært vellykket etablering av et viktig offentlig møtested både for Universitet og for byen". Det er ikke første gang aulaen er norminert, men i følge juryen har det vært nødvendig å vente for å få bekreftet prosjektets "vellykkethet som aktiv aktør i by- og nærmiljøet".

Juryen mener at prosjektet har «sprengt sine egne rammer» og fått betydning utover den funksjonen det er satt til å ha. For det som begynte som en nødvendig oppussing, påkrevd av riksrevisjonen, skulle vise seg å bli et viktig identitetsprosjekt både for universitetet og for byen.

Stormannsgale

- Planene vakte entusiasme og begeistring i universitetsmiljøet, men vi ble også kritisert for å ikke bevare museet som museum og for å være stormannsgale. I media var det noen som mente at vi skulle bruke aulaen til pompøse arrangementer for fiffen, forteller tidligere rektor Sigmund Grønmo, som var sentral i planleggingen av Universitetsaulaen.

Han er glad for at kritikken ble vist til skamme.

- Endelig har vi en skikkelig universitetsaula, slik som andre store universiteter i Europa. Og nå ser vi at i tillegg til å være en staselig arena for universitetets seremonier og anledninger har den blitt en storstue for byen og hele regionen, sier han.

Grønmo mener at det er viktig at aulaen ligger nettopp i museumbygget.

- Museet har hatt en sentral rolle i nasjonsbyggingen, for ikke å snakke om i universitetets historie. Og selve bygget har en nasjonal karakter, i at det ligner slottet på fremsiden og stortinget på baksiden. Det er viktig og riktig at Universitetsaulaen skal ligge akkurat her.

Identitetsprosjekt

Kulturminneansvarlig ved UiB, Åse Tveitnes, mener at universitetsaulaen har knyttet museumsbygget nærmere til resten av universitetet.

- I dag er museet et viktig identitetsbygg, men det er ikke lenge siden det ikke var noen selvfølge. Da prosjektet kom i gang rundt i 1998 var det mange både studenter og ansatte som ikke visste at museet var en del av oss, forteller hun.

Aulaprosjektet var blant annet inspirert av utbyggingen av museet i 1898. Da ble byggets sidefløyer oppført, med en forelesningssal der universitetsaulaen i dag ligger.

- Det åpnet opp bygget for almuen, og forelesningene som gikk der var utrolig populære i samtiden. I samme ånd har vi nå fått bygget en utadvent aula. Fra vinduene kan man se både Fløyen, Uriken, og bort til studentene på studentsenteret. For ikke å snakke om Christie-statuen, som tar den historiske linjen tilbake til opprettelsen av Bergen Museum og senere Universitetet i Bergen, sier hun.

Selv om det kanskje aldri var hensikten, mener også Tveitnes at byggingen av Universitetsaulaen på mange måter har blitt et identitetsprosjekt.

- Det er en revitalisering av det å være et Byuniversitetet, sier hun.

 

Tilknyttet innhold