Hjem
Aktuelt
Nyhet

Masterstudier gir relevant jobb

Nyutdannede masterstudenter finner seg godt til rette på arbeidsmarkedet, den vonde trenden er snudd for realfagene i kjølvannet av oljekrisen, og studentene ønsker mer praksis gjennom studieløpet. Det er tre av konklusjonene som torsdag ble presentert i Kandidatundersøkelsen 2018.

Studenter i muséhagen
Kandidatundersøkelsen 2018 viser at 94 prosent av UiB-kandidatene er i jobb to år etter endt utdanning. Illustrasjonsbilde.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

- Denne undersøkelsen gir oss en nyttig tilbakemelding på arbeidssituasjonen for våre uteksaminerte studenter. Innspillene kan styrke vår innsats når det gjelder å gjøre UiB-utdanningen enda mer relevant i arbeidslivet, sier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal.

Sammen sin kandidatundersøkelse for 2018 ble presentert på Studentsenteret 10. januar. Undersøkelsen tar for seg ferdig utdannede studenter sin situasjon på arbeidsmarkedet, drøye to år etter at de er ferdig med studiene.

- Funnene i undersøkelsen inneholder i stor grad momenter vi er kjent med fra før, men resultatene kan brukes som et måleparameter for innholdet i undervisningene, både faglig og pedagogisk, forteller Samdal.

Bedre sysselsetting i offshorenæringen

- Er det noe du synes er ekstra gledelig i undersøkelsen?

- Vi ser blant annet at spesielt våre master- og profesjonsstudier gjør at kandidatene våre er konkurransedyktige i et relativt krevende arbeidsmarked. Tallene er i stor grad stabile, for eksempel ser vi at bare 6 prosent er arbeidsløse to år etter endt utdanning, og kanskje spesielt gledelig er det å se at fagene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) kommer godt ut, sammenlignet med de foregående undersøkelsene, sier Samdal. 

Ifølge undersøkelsen har arbeidsmarkedet helt klart bedret seg for kandidater fra MatNat, som har opplevd en nedgang i både arbeidsledighet (3 prosentpoeng) og ikke-relevant arbeid (8 prosentpoeng).

Av tidligere UiB-studenter fra MatNat som har vært i flere arbeidsforhold, har bare to prosent svart at det forrige arbeidsforholdet opphørte fordi de ble sagt opp. Dette er en vesentlig forbedring, ettersom hele 10 prosent oppga oppsigelse som sluttårsak i forrige undersøkelse.

Rapporten trekker slutningen at det høye tallet fra forrige undersøkelse sannsynligvis var en følge av nedbemanninger i oljeindustrien, og at man slik kan se at arbeidsmarkedet innen denne sektoren nå har bedret seg.

- Samtidig som konjunkturene i markedet spiller sterkt inn, har fakultetet tilpasset sine tilbud. Det er også gjort nylige grep, som å etablere sivilingeniørstudier mot sjømatnæringen. Det håper vi å se effekter av i senere undersøkelser, sier Samdal. 

Mastergrad lønner seg

Kandidatundersøkelsen konkluderer også med at gradsnivå påvirker sannsynligheten for å få relevant arbeid i langt større grad enn fakultetstilhørighet. Drøyt halvparten av bachelorkandidatene har relevant arbeid to år etter utdanningen, sammenlignet med 82 prosent av masterkandidatene. Så godt som alle med profesjonsutdanning (98 prosent) oppgir å ha relevant arbeid.

- I universitetet sin strategi har vi et mål om at dette tallet skal være 85 prosent. Vi er altså omtrent på måltall på masternivå, og langt over måltall på profesjonsstudier. Samtidig ser vi at vi har en utfordring når det gjelder studenter som avslutter utdanningen med bachelorgrad, sier viserektoren.

Hun mener at mye av forklaringen her kan ligge hos næringslivet, og ikke nødvendigvis selve bachelorutdanningene.

- Om bedriftene primært ansetter søkere med mastergrad, kan det være vanskelig å konkurrere på arbeidsmarkedet, dersom man har en bachelorgrad. Selv om også våre bachelorkandidater har mye å bidra med i arbeidslivet, er konklusjonen fra undersøkelsen at en mastergrad gir et langt sikrere adgangskort ut mot arbeidsmarkedet, sier Samdal.

Digitale ferdigheter inn i studieløpet

- Hvor ser du størst forbedringspotensial for UiB i undersøkelsen?

- Vi ser at mange etterlyser mer kompetanse som går på digitale ferdigheter, samarbeid, administrasjon, koordinering av oppgaver etc. Det er noe vi jobber mye med nå, og håper å se bedre tall for i kommende undersøkelser. Konkret følger vi for eksempel opp rapporter fra to arbeidsgrupper som har sett på hvordan vi kan øke studentenes IKT-kompetanse og digitale ferdigheter. Vi jobber med å få inn digitale ferdigheter i alle studieprogram, og oppretter emner direkte knyttet til IKT, som kan integreres i alle grader, sier Samdal.

- I tillegg jobber vi med nye undervisningsformer som inviterer til samarbeid og samhandling, der vi i større grad legger til rette for at studentene er aktive i undervisningssituasjonen.

Ønsker seg mer praksis

En ting som går igjen på alle institusjonene, er et ønske om mer praksis. 69 prosent av UiB sine kandidater oppgir at de gjerne skulle hatt mer praksis i sine studier. 

- Vi ser at dette er noe studentene ønsker, og også dette har vi allerede grepet fatt i. I desember gjennomførte vi seminar med studieprogram-lederne, som fikk presentert gode eksempler på praksis i utdanningen. Her gikk vi igjennom modeller der studenter er ute i praksis i bedrifter, men også der representanter fra næringslivet kommer inn og blir en del av undervisningen på campus, sier Samdal, og legger til: 

- På UiB har vi omtrent 17.000 studenter, og totalt er det 30.000 studenter i regionen. Da sier det seg selv at det blir vanskelig at alle disse skal ut i praksis hos bedrifter i løpet av studieløpet. Men det er viktig at studentene får bedre kjennskap til næringslivet, og det kan skje uten at studentene er ute i en ren arbeidssituasjon. Vi er i dialog med Bergen kommune og Bergen næringsråd om både å få flere studenter ut i praksis hos bedrifter, og å få representanter fra næringslivet inn på campus, sier Samdal.

Viserektoren er også fornøyd med at en tredel har vært på utveksling i løpet av utdanningen. Hun forteller at man nå er i gang med å avbyråkratisere prosessen rundt å søke utveksling, med håp om at også dette tallet skal bli høyere i årene som kommer.

Noen viktige punkter fra Kandidatundersøkelsen 2018:

  • Totalt relativt små endringer fra 2016, men noe mer utfordrende arbeidsmarked enn 2011.
  • Arbeidsledige: 6% - ca samme nivå som 2016, noe høyere enn siste halvdel av 2000-tallet. Dette er noe høyere enn de andre lærestedene i denne undersøkelsen, men NIFUs 2017-undersøkelse viser at UiB ligger litt under de øvrige BOTT-institusjonene for master- og profesjonskandidater.
  • 20 % av de sysselsatte oppfatter at de ikke har jobb som er relevant for studiet. Stabilt fra 2016. I underkant av 10% jobber ufrivillig deltid.
  • Kvalifikasjonsnivå har mest å si. Blant bachelorkandidatene har 54% relevant arbeid, mot 82% for masterkandidatene og 98% av profesjonskandidatene.
  • Få relevante stillinger å søke på er viktigste årsak til ikke-relevant jobb.
  • 76% er sysselsatt innen tre måneder etter studieslutt.
  • 57% er sysselsatt i offentlig sektor.
  • Tilfredshet med studievalget er nært knyttet opp til egen arbeidssituasjon etter endt utdannelse.
  • Evne til å tilegne seg ny kunnskap er ansett som den viktigste ferdigheten studiet har gitt (90% i svært stor eller ganske stor grad), fulgt av faglig og teoretisk kunnskap og evne til å tenke selvstendig og kritisk.
  • Kandidatene oppfatter evne til å samarbeide som den viktigste ferdigheten i arbeidslivet – dermed størst avvik mellom studieutbytte og oppfattet behov.
  • 68% mener utdanningen har gitt tilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter for å mestre jobben en har.
  • 69 % ønsker mer praksis. 44% sier de har hatt praksis som del av studiet.
  • 32 % oppgir å ha hatt utveksling som del av graden. Ytterligere 9 % har hatt studieopphold i utlandet uavhengig av UiB, totalt ligger dette tett opp mot UiBs mål på 40%.

På Sammen sine nettsider kan du lese Kandidatundersøkelsen 2018 i sin helhet