Hjem
Aktuelt
Nyhet

Fremtidens UiB er klimanøytralt

Innen 2030 skal UiB bli klimanøytralt. Skal målet nås, må UiBs CO2-utslipp knyttet til reiser, oppvarming, innkjøp og arealbruk reduseres kraftig.

bilde av jordklode
Universitetet i Bergen (UiB) har over tid arbeidet systematisk med miljø- og klimatiltak. I 2016 ble UiB det første av de store universiteten som ble sertifisert som miljøfyrtårn.
Foto/ill.:
Colourbox.com

Rapportene fra verdens klimaforskere levner liten tvil: De samlede CO2-utslippene våre må ned. Raskt.

Hvordan UiB år for år skal gjøre CO2-avtrykket mindre, og i 2030 tre frem som et klimanøytralt universitet, er høyt på ledelsens agenda. Saken sto igjen på sakskartet til Universitetsstyret torsdag 29. mai.

- Vi skal kutte. Jeg vil gjerne at tiltakene vi gjør, skal forankres. Og jeg vil ha innspill på veien, sier rektor Dag Rune Olsen.

Bærekraft og C02-kutt vil diskuteres på neste universitetslederkonferanse. Etter sommeren vil rektor invitere ansatte og studenter til en klimadebatt hvor aktuelle tiltak diskuteres. Så vil det være klart for et nytt vedtak i universitetsstyret.

Målsettingen om å redusere klimaavtrykket betraktelig har vært en prioritert oppgave for rektoratet. Den klare målsettingen om å bli klimanøytrale innen 2030 ble satt under SDG-konferansen i februar 2018.

Vurderer å handle grønnere

UiBs klimaregnskap viser at det er innkjøp av varer og tjenester som står for over tre fjerdedeler av UiBs CO2-utslipp. Her kan det også være mye å hente, mener universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.

Sammen med de andre høyskolene og universitetene har UiB en betydelig innkjøpsmakt. Hvordan denne makten kan brukes til å forhandle fram avtaler som fører til substansielle kutt i C02-utslippene, er et moment som UiB-ledelsen vil ta med inn i videre diskusjoner.  

Bernstrøm varslet i møtet at ledelsen vil se nærmere på den grønne profilen til innkjøpsavtalene. Stikkord her vil være et lavere forbruk, avfallshåndtering, fjerning av engangsartikler, samt å velge miljøsertifiserte leverandører.

UiBs innkjøp av kraft er strøm med garantert ren opprinnelse. Dette er noe ledelsen betaler ekstra for. Samtidig vil en reduksjon av UiBs energiforbruk bidra til å minske klimaavtrykket.

Vi trenger også å finne nye veier til målet, påpekte universitetsstyrerepresentant Bjørn K. Haugland.

- Innen 2030 skal UiB bli klimanøytralt. Vi trenger å bruke litt tid på å finne de gode løsningene; dette handler om hvilken påvirkning vi skal ha på samfunnet rundt oss. Som et universitet besitter vi kompetansen og ideene som samfunnet etterspør. Dette er kanskje den viktigste saken hvor vi virkelig skal bruke vår innovasjonskraft, mente han.

Varsler endret reisepolicy

Spørsmålet om reiser og klimakvoter har reist en debatt om forskningssamarbeid, faglig mobilitet og utviklingsarbeid. Reisevirksomhet er den største faktoren, nest etter innkjøp.

I dag er det slik at de fleste jobbreiser UiB-ansatte foretar, er en innenlandsreise. Samtidig er interkontinentale reiser betraktelig mye verre for klimaet. Innen 2025 ønsker rektoratet å kutte utslippene fra reiser med 50 prosent – noe som tilsvarer om lag 5000 reiser årlig.

- UiB-ledelsen vil komme tilbake med en ny reisepolicy, som sier noe om hvilke reiser som skal prioriteres, sa Bernstrøm.