Hjem
Aktuelt
Bergen Summer Research School

Skapte miniatyr-FN i Bergen

Nær 90 ph.d.-kandidater fra 34 land er nå samlet på den årlige Bergen Summer Research School, med «vitenskap og diplomati» som tema.

Bergen Research Summer School
Det ble mange spørsmål fra salen til panelet i debatten: (f.v.) BSRS-deltaker Hilda Imali Ngusale fra Kenya, avdelingsdirektør i UD og tidligere FN-ambassadør, May-Elin Stener, UiB-rektor Dag Rune Olsen, professor Jennifer Telesca, Pratt Institute, New York, professor ved UiB Edvard Hviding, vitenskapelig leder av BSRS, og deltaker på BSRS, Rahul Pillai Sivashanmungam fra India.
Photo:
Ole Marius Kvamme, UiB

Innhold

Årets forskerskole varer fra 17. – 27. juni, og her får et knippe av fremtidens forskere inspirasjon, nettverk og kompetansebygging blant annet når det gjelder FN-systemet, og hvordan forskning kan informere og påvirke beslutningstakere i globale spørsmål.

Innblikk i storpolitikken

På programmet tirsdag stod blant annet keynote-innlegget «The impact of diplomacy – and how to work with diplomats» fra avdelingsdirektør i UD og tidligere FN-ambassadør, May-Elin Stener.

Med sin brede diplomatiske erfaring gav hun et innblikk i arbeidet blant de 193 medlemslandene i FN; og hvordan avgjørelser på den storpolitiske scenen kan få direkte betydning for befolkningen, med bærekraftsmålene og 2030-agendaen som bakteppe.

- Inspirerende

- Jeg synes det er veldig inspirerende å være her, sier Stener, og viser blant annet til en sesjon tirsdag morgen, der hver av deltakerne fikk to minutter til å presentere hvorfor deres forskning er relevant opp mot SDG-målene.

- Det var interessant å høre hvordan deltakerne tenker, også om mange av sakene jeg selv har vært med å forhandle om i FN. Deltakerne var konkrete i sine fremlegg, og på sine to minutter fikk de frem poengtert og nyttig informasjon om prosjektene, slår Stener fast.

Hun mener Bergen Summer Research School er en nyttig arena, som også har likhetstrekk med hverdagen i FN.

- Her er unge forskere fra hele verden samlet. Deltakerne diskuterer globale spørsmål med utgangspunkt i sine egne liv, og ulike problemstillinger i samfunnet de selv bor i. Slik får man frem ulike erfaringer i diskusjonene, og det er dette også mye av det internasjonale diplomatiet dreier seg om, sier hun.

God dialog

Dialogen mellom forskere og diplomater ble også et hovedtema i debatten som fulgte. UiB-rektor og moderator Dag Rune Olsen tok blant annet opp spørsmålet om hvordan forskere best kan kommunisere opp mot det diplomatiske landskapet.

Fra salen ble det poengtert at det er nyttig å kunne presentere sin forskning på to minutter, men at man da ofte ikke får med seg kompleksiteten som forskningen tar opp. En utfordring er dermed å finne kombinasjonen mellom det korte og poengterte språket, men samtidig dekke det kompliserte feltet som forskning er.

En annen utfordring som ble tatt opp, er hvor møtestedene mellom forskere og beslutningstakere skal finne sted.

- Det første steget innen vitenskapsdiplomati er å skaffe seg innpass i arenaer hvor vi faktisk kan få gitt våre råd, sa professor Edvard Hviding, som selv har bred erfaring med vitenskapsdiplomati, blant annet innen det strategiske UiB-initiativet SDG Bergen.

Han pekte også på en utfordring i at kommunikasjonen på slike arenaer kan bli oppstykket, og ser behovet for å utvikle en ny modell når det gjelder denne type dialog.

 - Vi ønsker derfor å skape kanaler og arenaer som muliggjør en mer langsiktig kommunikasjon mellom forskere og diplomater, sier Hviding.