Hjem
Aktuelt
Romforskning

Birkelandsenteret med nøkkelrolle i nytt NASA-prosjekt

Satellittprosjektet EZIE er utvalgt av NASA til å studere elektriske strømmer i Jordens atmosfære. Forskere ved Birkelandsenteret for romforskning ved UiB har en sentral rolle i prosjektet.

romforskning ved BCSS
Illustrasjon av EZIE-prosjektet, hvor forskerne skal måle elektriske strømmer som flyter i nordlyssonen.
Foto/ill.:
NASA/Johns Hopkins APL

- Det flotte nordlyset som kan lyse opp en mørk himmelnatt er det synlige bildet på vekselvirkningen mellom Jorden og vårt nære verdensrom. Nøkkelen til disse vekselvirkningene er elektriske strømmer som flyter i nordlyssonen, sier Jesper Gjerloev, som er professor II ved Birkelandsenteret for romforskning ved UiB.

Vil forstå elektriske strømmer

Til tross for flere årtier med forskning vet forskerne ennå ikke helt hvordan denne grunnleggende strømdynamoen virker.

- Vi forstår rett og slett ikke helt fysikken som finner sted i vår egen "bakgård". Dette er et universelt problem, siden det har forgreininger til ethvert magnetisert legeme slik som Merkur, Saturn og Jupiter. Det har også praktiske konsekvenser for Jorden, siden disse strømmene påvirker vårt teknologiske samfunn, fortsetter Gjerloev.

Avgjørende bidrag fra UiB-forsker

Ifølge Gjerloev fortjener forskningsgruppeleder Karl Magnus Laundal ved Birkelandsenteret en stor del av æren for at EZIE nå har vunnet frem hos NASA. 

- EZIE vil ta i bruk en helt ny teknikk til å avdekke de elektriske strømmene som flyter i nordlyssonen, og det var helt avgjørende å på forhånd kunne bevise at metoden vår faktisk virker. Laundal ledet dette avgjørende arbeidet, som overbeviste NASA og bidro til at EZIE ble utvalgt, slår han fast.

Metoden som Gjerloev omtaler handler om å beregne elektriske strømmer ved hjelp av den såkalte Zeeman–effekten.

- Å benytte Zeeman–effekten er helt nytt for utforskningen av jordens magnetfelt, og byr på store utfordringer, forklarer forskningsgruppeleder Karl Magnus Laundal, og legger til:

- Det innebærer mye mer støy enn tradisjonelle magnetometermålinger. På den andre siden er vi i stand til å dekke et mye større areal på kortere tid, og målingene våre kommer fra en høyde som ligger nærmere elektrojetene enn tradisjonelle bakkemålinger.

Kort fortalt vil forskerne kunne ta gode bilder av forstyrrelsene i det magnetiske feltet, og beregne den tilhørende strømmen.

- Vi tror vi vil få bedre oppløsning enn tidligere, noe som i grunnen er ganske utrolig, med tanke på at disse strømmene har blitt studert i detalj av forskere helt siden Kristian Birkeland sitt pionerarbeid for 120 år siden.

Oppskytning sommeren 2024

Det nåværende budsjettet for EZIE ligger på rundt 450 millioner norske kroner. Oppskytningen finansieres av NASA og forventes å skje sommeren 2024. I USA ledes EZIE-prosjektet av Jesper Gjerloev sammen med PI Sam Yee fra APL, Johns Hopkins University.

Karl Magnus Laundal sitt arbeid med EZIE er en del av et prosjekt finansiert av Trond Mohn stiftelse, som blant annet handler om å forstå strømsystemer i verdensrommet under kraftige nordlysutbrudd.