Hjem
Aktuelt
Boklansering

75 år med Universitetet i Bergen

UiB ble stiftet i 1946 for å bidra med kunnskapen nasjonen skulle bygges på. – Vi har alltid vært opptatt av verden rundt oss, forteller Astri Andresen. Hun er en av forfatterne bak det nye jubileumsverket fra og om UiB.

Studentene på vei fra Bergen Museum til det nye Universitetsbiblioteket
Studentene på vei fra Bergen Museum til det nye Universitetsbiblioteket i 1961.
Foto/ill.:
Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen

Hovedinnhold

Datoen var 9. april 1940, og Stortinget skulle egentlig ha behandlet statsbudsjettet. Selv om regjeringen ønsket å etablere et universitet i Bergen, var ingen nybygg planlagt. Det var krig i Europa, og nå var Norge blitt trukket inn.

– Men på dagen seks år senere gled bevilgningen som smurt gjennom stortinget, og man tok den sørgelige datoen og gjorde den om til en dag som skulle symbolisere fremtidstro og gjenoppbygging av landet, forteller historiker Astri Andresen. 

I anledning UiBs 75års jubileum lanseres trebindsverket Vitenskap og vitenskapshistorier, en verk av og om UiB.

Sosialdemokratisk prosjekt

Etter Stortingets behandling av forslaget sendte formannskapet i Bergen et begeistret telegram med takk for beslutningen. Bergen hadde nemlig ventet lenge på denne nyheten. Allerede på slutten av 1800-tallet kom de første tankene om et universitet i Bergen, blant ildsjelene ved Bergen Museum.

– Men da var ikke etterspørselen etter hverken forskning eller utdanning stor nok. Landet klarte seg med ett universitet, og det var mange, mer yrkesrettede høyskoler som trengtes å realiseres, så et norsk universitet nummer to var lavt på prioriteringslisten, forteller Andresen.

Men i mellomkrigstiden ble planene om et bergensk universitet tydeligere. Samfunnet og politikken måtte bygges på kunnskap og vitenskap, og Universitetet i Oslo rekrutterte i hovedsak fra egen by. Hvis man kom fra andre deler av landet var veien lang til hovedstaden, og bare de aller mest bemidlede fikk muligheten.

– Vi kan si at vedtaket om å etablere Universitetet i Bergen også var uttrykk for et sosialdemokratisk prosjekt. Det skulle sikre en jevnere sosial adgang til høyere utdanning, forteller Andresen.

Tomme hybler

Allerede før grunnleggelsen av universitetet fantes det studenter i Bergen. Museet hadde eksamensrett, og underviste rundt 300 studenter som var immatrikulert i Oslo. Men selv om forventningene var store etter at universitetet var et faktum, forble studenttallet det samme.

–Det var ikke så folksomt på Nygårdshøyden. Man så en forbigående økning i studenttallet rett etter krigen fordi mange unge som hadde måttet utsette studier på grunn av krigen nå kunne begynne på en utdanning. Fra 1943 hadde også Universitetet i Oslo vært  strengt og flere hundre studenter satt i tysk fangenskap.  Fra først på 1950-tallet sank så antallet igjen, sier Andresen.

Mens osloavisene da skrev om unge som gikk fra dør til dør på jakt etter hybler, var det stille i Bergen. Bergenspressen fortalte om utleiere som venter forgjeves på studenter som aldri kom.

– Først på midten av 60-tallet, under den store tilstrømningen til høyere utdanning i mange europeiske land, økte studenttallet til en masse; det som senere ble omtalt som nettopp masseuniversitetet. Til gjengjeld mangedoble UiB studenttallet på få år, sier Andresen.

Fagkritikk

Sakte bredte universitetet seg ut over Nygårdshøyden, og universitetet kjøpte og overtok mange hus der bergensere tidligere hadde bodd. Slik ga byen plass til den nye institusjonen, noe ganger til protester fra de som var der fra før. Studentene som kom hit var i første omgang menn, selv om det fantes noen kvinnelige studenter også.

– Mange studenter var fra den bergenske middelklassen, men det kom stadig flere fra Hordaland og resten av Vestlandet – der også nye gymnas ble bygd.

Med unntak av medisinutdanningen var utdanningene åpne for alle som hadde eksamen artium og 100 kroner til å betale immatrikuleringsavgiften. Men kombinasjonen av høye studenttall og en generasjon med lite autoritetstro, førte til mye kritikk av forholdene for studentene på Nygårdshøyden.

– Studentene lot seg også inspirere blant annet av det store studentopprøret i Paris i 1968. Det kom dessuten forslag som ville reformere hele universitetsutdanningen i Norge, og de ble gjenstand for gjennomgående kritikk fra både studenter og ansatte, særlig på et antipositivistisk og etter hvert antikapitalistisk grunnlag. 

Som resultat av studentveksten mente studentene at det var for trangt, men også  at utdanningene var gammeldagse og at universitetet var lite åpent for nye synspunkter. .Vi fikk et nytt begrep – fagkritikk. Universitetet ble altså stilt overfor en rekke nye utfordringer.

Avisene skrev på sin side kritisk om høye strykprosenter, og på 1980-tallet opprettet UiB et eget utvalg som skulle finne ut hva problemet var, og fra 90-tallet av ble det bestemt at alle forelesere skulle ha pedagogisk opplæring.

Våkent blikk

I dag er det vanskelig å se for seg hvordan Bergen ville ha vært uten universitetet. 

– UiB har forandret byen på mange måter. Det er skapt nye bydeler, som på Marineholmen, og universitetet har bidratt til et rikt kultur- og uteliv. I tillegg har UiB vært kjennetegnet av at det ikke er redd for å tenke nytt, sier Andresen.

Mens UiO hadde fastsatte tradisjoner, fag og disipliner kunne UiB i starten tenke annerledes; det startet jo nesten med blanke ark. Lenge var for eksempel universitetet Norges mest internasjonale, og UiB var tidlig med på å bygge opp forskningsmiljø blant annet om det globale sør og  klima. Havforskningen har jo på sin side mye lengre røtter i Bergen..

– Det er nok ikke tilfeldig at nye forskningsområder fikk så stor plass her. Når det skulle bygges et nytt universitet var det viktig å finne steder å gjøre en forskjell – som å identifisere problemer og finne løsninger. Mange UiB-ere har hatt et våkent blikk på verden rundt seg, sier Andresen.

Hun tror at UiBs historie er viktig i årene som kommer, nettopp fordi institusjonen har en tradisjon for nytenkning og å satse på nye og viktige forskningsfelt – men samtidig for å ta vare på tradisjonelle akademiske disipliner – og verdier.

– Både nytekning og tradisjon er nødvendig i det grønne skiftet som vi nå står overfor. Der er forskning om så vel naturmangfold, som teknologi, juss, historie, - og mye annet, viktig. Ikke minst dreier det seg om hva som skal til for at kunnskap omsettes i praksis; et spørsmål både klimaaktivister og forskere jo lenge har stilt seg.