Forsker på kvinners bidrag til vår litterære kulturarv

 – Lesing har hatt en stor innvirkning på livet mitt og gir meg mye glede. Å studere kvinner som aktive bidragsytere til litterær kultur, heller enn passive mottakere av tekster, er personlig for meg. Jeg identifiserer meg med denne gruppen som en kvinnelig leser selv, sier Laura Saetveit Miles.

Setter kvinnene i rampelyset

Laura Saetveit Miles er professor ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen, der hun forsker på religiøs litteratur og kultur fra middelalderen, spesielt i England fra 1100-tallet og frem til reformasjonen på 1530-tallet.

Hvordan formet kvinnelige lesere og forfattere litteraturen i middelalderen? Hvordan åpnet religion nye muligheter for kvinner til å skape og engasjere seg med tekster, selv om den samtidig begrenset dem på andre måter?

I 2021 mottok hun det prestisjefylte Meltzers pris for yngre forskere og har siden den gang publisert en rekke arbeider, inkludert en prisvinnende monografi om Jomfru Maria, som setter Maria som modell for å vise at kvinner bidro til litterær kultur.

Å begrense vår definisjon av forfatterskap utelukker alle kvinner fra litteraturhistorien på en veldig effektiv måte.

En visjonær med stor kulturell betydning

I sitt nylige forskningsprosjekt ReVISION har hun gått gjennom arkivene for å undersøke spørsmålet: hvorfor var Birgitta av Sverige (1303–73) så utrolig populær blant engelske lesere i de 150 årene mellom 1380 og reformasjonen? Historien om Englands besettelse med den svenske visjonæren kan være med og endre historien om kvinnelige forfattere i historien.

Birgitta fikk guddommelige visjoner fra Gud, som hun skrev ned på latin med hjelp av mannlige skriftefedre. Teksten sirkulerte deretter over hele Europa og ble oversatt til engelsk da den nådde England. Det finnes mange forskjellige oversettere og skrivere, og alle er menn.

– Hvor plasseres Birgitta? Noen vil kanskje argumentere for at hun ikke er forfatteren. Hvis vi har en så smal definisjon av forfatterskap, klarer vi ikke å gjenspeile hvor viktig hennes bidrag var. Vi må betrakte Birgitta som en skribent. Å begrense vår definisjon av forfatterskap utelukker alle kvinner fra litteraturhistorien på en effektiv måte, påpeker professoren.

– Gå i kloster!

Saetveit Miles planlegger å forske videre på kvinners rolle som lesere i religiøse kontekster ved å se på nonnene, og hvordan de engasjerte seg dypt med tekster til tross for samfunnsmessige begrensninger. Disse tekstene inkorporerte ofte stemmer og perspektiver fra kvinner. Hun mener vi trenger grundige studier av dem for å kunne besvare et mye større spørsmål om hvordan nonner deltok i litterær kultur.

– Vi ser ofte på nonnene som merkelige og fremmede. Men som kvinne i middelalderen var mulighetene for å tilegne seg kunnskap svært begrenset. Vi må erkjenne at det å bli nonne var muligens den beste måten å leve et liv dedikert til lesing og litteratur. Hvis du ønsket et akademisk liv som jeg har i dag, var det å gå i kloster måten å gjøre det på!

Miles ønsker å undersøke både publiserte moderne utgaver av tekster og utforske manuskripter i arkivene som har vært lite studert. Hun planlegger også å lage nye utgaver av bemerkelsesverdige tekster som var viktige for kvinners lesepraksiser.

Roman og selvhjelpsbok

Tekstene er kjent som andaktslitteratur og handler om Jomfru Marias og Kristi liv. De er ment for kvinner å lese enten alene eller i små grupper for å hjelpe med bønn, refleksjon og meditasjon. Nonner leser disse tekstene på en liknende måte som vi leser en roman og en selvhjelpsbok samtidig.

– Det er vanskelig å høre den kvinnelige stemmen i tekstene, men vi må bare vite hvordan vi skal lytte etter den. Tekstene ble skrevet som svar på kvinners aktive interaksjon med mannlige skriverne. Hvis vi ser nøye etter de subtile ledetrådene i teksten, kan vi se at kvinnene søker spesifikke råd om hvordan de skal navigere i ulike behov og følelser, eller om hvordan de kan håndtere de daglige utfordringene ved å leve et kloster. De ble til gjennom toveis-kommunikasjon.

Den feministiske tilnærmingen

Laura Saetveit Miles påpeker betydningen av feministiske metodologier som har etablert seg de siste tiårene, og som gir en mer nyansert forståelse av kvinners roller i litteraturen.

– Feministisk tilnærming gjør hele litteraturfeltet er sterkere og mer komplekst. Og det faktum at vi fortsatt mister mange av kvinners rettigheter, viser at enhver feministisk tilnærming fortsatt er veldig viktig - enten forskningen handler om middelalderske kvinner eller dagens kvinner, avslutter hun.