Isen på Grønland oppfører seg snodig. Nå tror forskere de endelig vet hvorfor.
Funnene kan endre hvordan man beregner framtidig havnivåstigning, ifølge forskere fra Universitetet i Bergen (UiB).
Hovedinnhold
Dypt inne i den grønlandske isen finnes enorme, virvlende strukturer som på engelsk blir omtalt som "plumes". I over ti år har en rekke forskningsmiljøer undret seg over disse. Nå mener UiB-forskere at de har løst mysteriet ved å bruke samme matematikk som benyttes når man beregner hvordan kontinenter driver fra hverandre.
– Vilt og fascinerende
En ny forskningsartikkel viser at de gåtefulle strukturene muligens er en form for søylestrømmer, og at disse oppstår på grunn av en prosess som heter termisk konveksjon. Denne prosessen er en langsom, oppadgående og nedadgående bevegelse inne i isen drevet av temperaturforskjeller i dybden av isen.
Termisk konveksjon er ofte forbundet med jordens glovarme og bevegelige mantel som ligger rett under jordskorpen.
– Vi tenker ofte på is som et fast materiale. Kaldt og stivt. Så det at vi oppdaget at deler av Grønlandsisen gjennomgår termisk konveksjon, nesten som en gryte med kokende pasta, er temmelig vilt og fascinerende, sier Andreas Born, professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Institutt for geovitenskap ved UiB.
Han har forsket på ismasser på den nordlige halvkule i over 15 år og er medforfatter av den nye forskningsartikkelen.
Et underfundig naturfenomen skjult under kilometer med is
– Det at termisk konveksjon kan skje inne i et isdekke går litt imot det man skulle tro. Men ettersom is er minst en million ganger mykere enn jordens mantel, gir fysikken faktisk mening. Det skjuler seg et fascinerende naturfenomen dypt inne i isen, sier breforsker og førsteforfatter Robert Law.
Artikkelen ble nylig akseptert i tidsskriftet The Cryosphere. Redaktørene valgte å framheve den som "highlight paper" på grunn av dens vitenskapelige betydning.
– Oppdagelsen vår kan være viktig for å øke nøyaktigheten i modeller som brukes for å beregne framtidig havnivåstigning, sier Born.
Betyr ikke nødvendigvis at isen vil smelte raskere
Selv om den dype isen kan være opptil ti ganger mykere enn tidligere antatt, betyr ikke det at isen nødvendigvis vil smelte raskere.
– Bedre forståelse av isfysikk er essensielt for at vi skal kunne estimere framtidige endringer på en mer nøyaktig måte, sier Law.
– Men mykere is i seg selv innebærer ikke nødvendigvis at smeltingen går fortere eller at havnivået vil stige raskere. Vi trenger flere studier for å kunne si noe om den isolerte effekten av myk is.
Grønland er ofte i nyhetsbildet. Geopolitikk, gruvedrift og konsekvensene av klimaendringene er blant temaene som stadig dukker opp. Law understreker at funnene deres ikke varsler noen katastrofe verken på Grønland eller andre steder, men de viser hvor kompleks og dynamisk Grønland er.
– Grønland og naturen der er helt unik. Innlandsisen er over tusen år gammel, og det er den eneste innlandsisen på jorden som har en permanent bosetning i randsonene, sier han.
– Jo mer vi lærer om de skjulte prosessene inni isen, desto bedre forberedt blir vi på endringene som kystområdene i verden går i møte.
Referanse:
Law, R., Born, A., Voigt, P., MacGregor, J. A., & Guimond, C. M. (2025). Exploring the conditions conducive to convection within the Greenland Ice Sheet. The Cryosphere. DOI: https://doi.org/10.5194/tc-20-1071-2026
OM STUDIEN
- Utført av forskere ved Universitetet i Bergen (Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning) i samarbeid med NASA Goddard Space Flight Center, University of Oxford og ETH Zürich.
- Forskerne undersøkte om de store strukturene dypt inne i Grønlandsisen dannes av termisk konveksjon. De har utforsket hva dette avslører om hvor myk isen er og hvordan isdekket beveger seg.
- Funnene viser at strukturene sannsynligvis skyldes termisk konveksjon, som er en langsom, sirkulerende bevegelse inne i isen.
- Resultatene tyder på at den dype isen i Nord-Grønland kan være rundt ti ganger mykere enn tidligere antatt.
- Mykere is påvirker hvordan isdekket beveger seg, noe som hjelper forskere med å forbedre estimater av framtidig havnivåstigning.
