Hjem
Aktuelt

Kunstopplevelser kan måles

Er det din egen medfødte smak eller hva du har lært av andre som bestemmer om du liker et kunstverk? Begge deler, mener et australsk-norsk forskerteam.

Smak og behag kan ikke diskuteres. Eller er det mulig å forske på...
Smak og behag kan ikke diskuteres. Eller er det mulig å forske på kunstopplevelse?
Foto/ill.:
Colourbox

Har du opplevd å se et maleri eller et teaterstykke som du ikke fikk noe som helst ut av, mens en venn syntes det var både vakkert og meningsfylt? I årevis har fagfolk kranglet om det er mulig å forske på kunstopplevelse, og hva en i så fall må ta hensyn til.

Hjerneforskere mener at biologiske prosesser i hjernen avgjør om du liker et kunstverk eller ikke. Historikere og filosofer hevder at dette blir altfor snevert. De mener at hva du vet om kunstnerens hensikt, tiden da verket ble laget og andre eksterne forhold også påvirker hvordan du opplever det.

Bygger bro
For første gang er det utviklet en modell som kombinerer den psykologiske tilnærmingen med den historiske.

- Vi mener at begge tradisjonene er like viktige, men ufullstendige. Vi ønsker å vise at de utfyller hverandre, sier Rolf Reber, professor i psykologi ved Universitet i Bergen. Sammen med Nicolas Bullot, doktor i filosofi ved Macquarie University i Australia, har han utviklet en ny modell for å forstå kunstopplevelse. Resultatet er publisert i det anerkjente tidsskriftet Behavioral and Brain Sciences og kommentert av 27 forskere fra ulike fagfelt.
 
- Hjerneforskere måler ofte hjerneaktivitet for å finne ut hvor godt en forsøksperson liker et kunstverk, uten å måle om hun eller han har en forståelse av det. Dette er utilstrekkelig fordi kunstnerisk forståelse påvirker selve vurderingen, sier Reber.

Aha-opplevelser
- Vi vet fra tidligere forskning at et maleri som er vanskelig – men mulig – å tolke, oppleves som mer meningsfylt enn et som du umiddelbart ser hva forestiller. Maleren Eugène Delacroix utnyttet dette for å skildre krig. Det samme gjorde Joseph Mallord William Turner i verket «Snow storm». Når du må slite litt for å forstå, kan du få en aha-opplevelse som hjernen setter pris på, forklarer Reber.

Han håper andre forskere vil ta den australsk-norske modellen i bruk.
- Ved både å måle hjerneaktivitet, intervjue forsøkspersoner om tanker og reaksjoner og kartlegge deres kunnskap om kunst, kan man få ny og spennende innsikt i hva som gjør at mennesker setter pris på god kunst. Modellen kan brukes på både billedkunst, musikk, teater og litteratur, sier Reber.