Hjem
Aktuelt
UTVEKSLING

Stortrives i arktisk ørken

Gjennom universitetets utvekslingsprogram endte Cecilie Villanger opp på verdens nordligste utdanningsinstitusjon. Nå suser hun rundt på egen snøskuter med riflen i bagasjen.

AV MERETE STUBHAUG

Cecilie Villanger har alltid hatt en interesse for skyer og ekstremvær, men trodde aldri hun skulle utdanne seg innen fagfeltet. For tre år siden bestemte hun seg likevel for å studere meteorologi ved UiB.

- Universitetet motiverte oss til å reise på utveksling, forteller Cecilie. Vi som gikk meteorologi og oseanografi kunne velge mellom Hawaii og Svalbard. Jeg visste egentlig ikke så mye om Svalbard, men hadde sett noen fantastiske bilder derfra, og syntes studiet virket interessant. Så i fjor høst bestemte jeg meg for å ta et semester der. Det angrer jeg absolutt ikke på, sier 24-åringen fra Sotra. 

Eksotiske Svalbard

Øygruppen Svalbard ligger i Arktis, omtrent midt mellom fastlands-Norge og nordpolen.

Seksti prosent av øygruppen er dekt av isbreer. Cecilie bor i Longyearbyen, som er omringet av fantastiske snøkledde fjell, midt i Isfjorden. Like ved fjordens bredde ligger Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), hvor Cecilie lærer om havet og atmosfæren. Hun synes Svalbard er både eksotisk, spennende og avslappende på en gang. Livet her utarter seg veldig annerledes enn i Bergen.

- Da jeg våknet opp første dagen, syntes jeg det var helt surrealistisk at jeg virkelig var på Svalbard, husker Cecilie. De første dagene gikk jeg bare rundt og kikket. Jeg syntes fjellene var utrolig flotte. Men det var veldig rart å komme fra grønne Bergen til et landskap uten trær. Og så er dyrelivet noe helt annet her. Jeg har opplevd å møte et reinsdyr på trappa utenfor brakka mi.

Cecilie ler, og forteller at reinsdyrene rett som det er dukker opp i gatene også. Isbjørn har hun bare sett en gang, og det var heldigvis på andre siden av fjorden. Men det er nærme nok til at det er helt vanlig, og nødvendig, å ha med seg rifle på turer utenfor byen. Cecilie har for lengst fått skytetrening.

På bar i ullundertøy

Cecilie har tilpasset seg livet på Svalbard. I februar gikk hun til anskaffelse av sin egen snøskuter, noe som er ”et must” på den snøkledde øya. Og så har hun blitt mer avslappet, i alle fall i forhold til klær.

- Det er ikke så mange vanlige klesbutikker her, forteller Cecilie. Det går mest i sportsbutikker, så jeg har kjøpt en god del ullundertøy og varmt yttertøy. Hvis jeg trenger noe annet, kan jeg bestille på nettet, så det går fint. Men jeg har ikke det samme behovet for å shoppe moteklær her. Folk er veldig avslappet i forhold til klesstil. Det er noe helt annet å gå ut på byen her enn hjemme i Bergen. Ingen bryr seg om du går på bar i ullundertøy, tursko og fjellbukse. Det finnes ingen ”dollefaktor”. Jeg synes det er veldig deilig at jeg ikke engang trenger å ta på meg sminke for å gå ut. Folk er mer seg selv her, de er både åpne og lette å komme i snakk med.

Kjæresten forelsket seg

Cecilie skulle egentlig bare bo på Svalbard et halvt år. Lenger hadde hun ikke lyst til å være borte fra kjæresten. Men så kom han på besøk, og også han forelsket seg i stedet. Så da fikk Cecilie plutselig muligheten til å bli værende et halvt år til. Nå bor de sammen i en gammel ”brakkeby” for gruvearbeidere. Her har de sitt eget rom og bad, og deler kjøkken med fem andre studenter som også går på UNIS.

Verden nordligste

UNIS er verdens nordligste utdanningsinstitusjon på 78° nord. Senteret underviser og driver forskning innen arktisk biologi, geologi, geofysikk og teknologi. UNIS er ikke et universitet, men en spesialiseringsinstitusjon for studenter som allerede har studert ved et annet universitet i Norge eller utlandet. Det er en del av Svalbard Forskningspark, som også inkluderer Norsk Polarinstitutt, EISCAT, Svalbard Museum og Svalbard Science Forum.

Studenter fra hele verden finner veien til UNIS for å studere. Halvparten av studenter og stab er utenlandske, og det offisielle arbeidsspråket er engelsk.

- Jeg trives veldig godt på skolen, sier Cecilie. For det første har vi veldig spennende fag, og vi får en helt unik erfaring og naturopplevelse gjennom feltarbeidene. Så synes jeg studentmiljøet er veldig godt. Jeg har fått nye bekjentskaper fra hele verden, og det er moro. I klassen min går det studenter både fra Tyskland, Sveits, Frankrike og Finnland. På fritiden finner vi på mye sammen, som å dra på turer, ut på byen eller sosiale arrangementer på skolen. I mørketiden går det mest i videokvelder hjemme. Jeg prøver så ofte jeg kan å dra ut og oppleve den fantastiske naturen her, men foreløpig har kjæresten besteget flere fjell enn meg.

Feltarbeid på isbre

Utenfor UNIS står en imponerende stall av snøskutere. Cecilie er på farten til å dra ut på feltarbeid til en isbre i nærheten. Hun er ikledd ullundertøy, fjellbukse, fjelljakke og en heldekkende lue hvor bare øynene synes. Til slutt kommer brillene på. Hun ser komfortabel ut mens hun klargjør snøskuteren. Sleden har hun pakket med rifle og utstyr til å grave snøgroper og ta prøver av isbreen med. Kulda biter selv om sola skinner. Men akkurat det er noe Cecilie ikke merker. 

- Jeg synes ikke kulda er noe problem i det hele tatt, sier hun. Jeg trives i 15 minus. Det er bare snakk om å ha på seg nok klær, og varmt tøy har jeg nok av.

Cecilie smiler, og gjør seg klar til avreise. Før hun vrir rundt gassen og suser av gårde, forteller hun at det godt kan tenkes at hun blir værende på Svalbard. Kanskje blir det en master. Kanskje får både hun og kjæresten jobb.

- Jeg er utrolig heldig som får være her og oppleve så mye, avslutter Cecilie. Jeg synes dette er en fantastisk erfaring. Men fortsatt er det mye mer jeg har lyst til å se og oppleve her. Og så er det jo utrolig gøy å kjøre snøskuter da.