Hjem
Aktuelt
BERGEN SUMMER RESEARCH SCHOOL 2013

Mat – en luksusvare i fremtiden

Stadig flere vil ha mat, og stadig flere vil spise godt. Samtidig faller matproduksjonen. Det betyr at prisen på mat vil, og må, gå opp.

David Blandford, Professor I jordbruks- og miljøøkonomi, Pennsylvania State...
David Blandford, Professor I jordbruks- og miljøøkonomi, Pennsylvania State University mener det er helt nødvendig å gjøre politiske grep globalt om vi skal ha nok mat i fremtiden.
Foto/ill.:
Solrun Dregelid

Hovedinnhold

- I dag tar vi billig mat for gitt. Det kan vi ikke i fremtiden. Matproduksjonen er fallende og det betyr at prisene på mat vil øke, sa David Blandford, professor i jordbruks- og miljøøkonomi, ved Pennsylvania State University, USA.

Han gjestet UiB i anledning den årlige Bergen Summer Research School (BSRS). Fra den 17 – 28.juni samler forskere og doktorgradsstudenter fra hele verden seg på UiB for å diskutere de globale utfordringene knyttet til mat. Se programmet her.

Altfor mange vil spise kjøtt

At vi blir flere, rikere og mer kravstore er de største utfordringene knyttet til mat i dag, mener Blandford. Samtidig går produksjonen av mat ned. Konklusjon – det vil på langt nok være nok mat til alle på jorden dersom vi forsetter på samme måte.

Her er noen tall for å sette ting i perspektiv:

- I år 2050 estimeres det at vi er opp i mot 10 milliarder mennesker på jordkloden, mot syv i dag.

- I 2060 vil personer i de fattigste landene ha fire ganger så mye å rutte med sammenlignet med i dag. De mest folkerike landene, som Kina og India, vil syvdoble sin inntekt per innbygger.

- Dette betyr at det ikke bare vil være etterspørsel etter mer mat, men etter mat som krever mye energi. Det estimeres for eksempel at etterspørselen etter proteiner vil øke med 25 prosent frem mot 2030. Biff – og lammekjøtt er den mest energikrevende maten vi har.

SAMTIDIG: Mens økningen av matproduksjonen har vært på rundt to prosent årlig frem mot i dag, er den nå synkende. I perioden 2013 – 2022 estimeres økningen å være på 1,5 prosent. Årsakene er økte kostnader, begrensende naturressurser (som for eksempel vann), og miljøutfordringer matproduksjon skaper.

Etterspørselen vil altså være langt større enn markedet = dyrere matvarer.

- Her i Norge, og i andre rike land, vil vi kunne tåle å bruke mer av inntekten vår på mat. Verre er det med de fattige landene. For de som allerede bruker 75 prosent av lønnen sin på mat er en økningen av matprisene katastrofale nyheter, sier Blandford.

Så er det da ingen håp?

Jo, mener Blandford. For heldigvis har landbruket, og forbrukerene, store forbedringspotensialer. Både energibruk, klimautslipp og byråkrati kan reduseres betraktelig med de riktige virkemidlene mener Blandford.

- Svikten ligger ikke i politikerne mangler kunnskap om hva som må gjøres. Svikten ligger i mangelen på å gjennomføre disse tingene, sier Blandford.

Fattige land må endre mest

Han mener store endringer må skje i de fattigeste landene. Disse landene, som bruker den største andelen av jorden sin på landbruk (38,8 %), har også det mest energikrevende, minst effektive, og mest forurensende jordbruksholdet.

Forskning og utvikling er nødvendig, men også noe så enkelt som å få på plass infrastruktur. Eksisterer det ikke havnefasiliteter og veier, er det vanskelig å få effektivisert transport av mat.

Hvem som skal ta kostnadene for de nødvendige endringene i de fattige landene, kommer ikke Blandford inn på i sitt foredrag.

Subsidiering henger ikke på greip

Videre mener Blandford at de rike landene bør ha en kritisk gjennomgang av subsidieringen av landbruket. I dag subsidieres landbruket uten tanke for hva pengene faktisk går til.

- Bøndene får like mye belønning for bruk av forurensende gjødsel og sløsing med energi, som de får for klimareduserende tiltak. Det burde heller være slik at bøndene straffes økonomisk for å produsere klimafiendtlig mat, og at de belønnes for å produsere mat som er klimavennlig. I dag er det altfor mye gulrot, og altfor lite pisk. Det mangler en logisk sammenheng, sier Blandford.

Åpenhet vil skape debatt og endring

Åpenhet om mat og landbruk er også viktig for at vi forbrukere skal gjøre riktige valg. I tillegg er åpenhet og informasjon viktig for å skape debatt som kan presse frem endringer i jordbruket.

- Vi må få mer informasjon om hvilken mat som er klimafiendtlig og hvilken som ikke er det. Det er bare forbrukerne som kan presse frem endringer i matproduksjonen. Jeg mener mat – og matproduksjon burde vært en del av skolepensumet. Bare slik kan vi endre holdninger, sier Blandford.