Hjem
Aktuelt
25-årsjubileum

Da UiB lagde lokal-tv

I 1986 sendte UiB for første gang undervisningsfjernsyn for lokal-tv. Her kan du se første episode, om Bergens utvikling som by.

Hovedinnhold

– Produksjonsteknisk har det skjedd utrolig mye siden den gangen, men for en lekmann er det fortsatt et interessant program å se, sier Knut Olav Aslaksen.

I dag er han underdirektør for studieadministrativ avdeling, men i 1986 var han produsent for UiBs første undervisningsprogram ”Derfraa gaae skibe”.

Se første episode fra 1986 til høyre på siden.

Inspirert av Storbritannias ”Open University” var dette det første kompetansegivende fjernundervisningsprosjektet på universitetsnivå i Norge. Var man student supplerte man tv-programmene med studiemateriale og litteratur, men undervisningsserien var tilgjengelig for alle.

Klassisk formidling

I 1985 ble det åpnet for lokale tv-sendinger i Norge. Universitetet i Bergen kastet seg på, og drev i praksis lokal-tv sammen med blant annet Bergens Tidende. Rent faglig var det historisk institutt som var den største drivkraften.

– Vi valgte lokalhistorie som tema fordi dette var noe som appellerte til dekningsområdet vårt. Vi hadde satt opp en sender på Løvstakken som dekket hele Bergen, forteller Aslaksen.

I serien ble det produsert ti programmer og en rekke lydkassetter. I tiden siden de gikk på tv har det vært tilgjengelige på biblioteker, og har faktisk hatt et langt liv i forskningsformidlingens tjeneste.

I tillegg hadde programmene en egen satelittdistribusjon som gjorde at 400 skoler i Norge kunne ta inn undervisningsprogrammene.

Avansert teknologi

Forskere som snakker til kamera. Underlige animasjoner. Bare 25 år etter bærer filmene preg av å være laget i et annet århundre, men til å være fra 1986 har ”Derfraa gaae skibe” stått seg godt.

Det mest avanserte virkemidlet var nøkling, det som kalles bluescreen i dag og blant annet brukes til å plassere værkartet bak meteorologene i værmeldingen på NRK. 

– Det var ganske avansert den gangen. Fagpersonene som var programledere gjorde også en veldig god jobb, og vi forsøkte å få bilder i sendingen som best vi kunne. Det var utrolig at man klarte å lage et så stort prosjekt med så små ressurser på så kort tid, sier Aslaksen.

De fagansvarlige programlederne den gangen var Knut Helle, Anders Bjarne Fossen og Tore Grønlie.

Ledende i Europa

UiB var et av de ledende universitetene i Europa på fjernundervisning. Men mye forandret seg da internett kom. Mens alle kunne få med seg dokumentarene på fjernsyn for 25 år siden, har ikke allmennheten tilgang til fjernundervisningen lenger. Det siste UiB-produserte programmet, om norsk for andrespråklærere, gikk på NRK i 1999.

– Fjernundervisning er en veldig smal målgruppe i dag. Det er 40-50 personer på de ulike kursene. Et format som denne filmen har er for kostbart i denne sammenhengen, og det er ikke pedagogisk hensiktsmessig heller, sier Askildsen.

For mens fjernundervisningen tidligere hadde et snev av allmendannelse ved at det ble sendt på fjernsyn, er det i dag stort sett tilgjengelig for studenter på internett. Videoforelesninger, sanntidsbasert undervisning og lærestoff spesiallagd for formålet veileder studentene gjennom språkfag og kunsthistorie i dag.

Det store publikum går kanskje glipp av perler som ”Derfraa gaae skibe”, men spesialiseringen kommer studentene til gode.