Hjem
Aktuelt

UiB-forskning flytter fjell

Norske høyfjellsplatåer er flere hundre millioner år yngre enn antatt, viser forskning ved Institutt for geovitenskap. Studien havnet på forsiden av Nature.

Isbreer har både formet både høyfjellsplatåer og fjorder i Norge.
Isen har både formet høyfjellsplatåer og gravd ut fjorder under istidene, mener UiB-forskere.
Foto/ill.:
Colourbox

Isens bevegelser under istidene formet ikke bare de dype fjordene, som tidligere antatt. Bevegelsene slipte også terrenget og etterlot seg flate høyfjellsplatåer, som Hardangervidda. Det betyr at de flate høyfjellsplatåene som er typisk det norske landskapet sannsynligvis er flere hundre millioner år yngre enn tidligere antatt.

Dette foreslår forskningen som postdoktor Vivi Pedersen ved Institutt for geovitenskap har utført. Resultatene var nylig hovedoppslag og forside til det anerkjente naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.

 – Resultatene antyder et paradigmeskifte innen geologisk forskning, sier professor Ritske Huismans som leder forskningsgruppen som Pedersen inngår i.

Internasjonal debatt

Pedersens forskning går rett inn i en kontroversiell diskusjon i verdens geologimiljø, og taler tradisjonen midt imot. Flertallet av verdens isbreforskere hevder nemlig at isens bevegelser kun har gravd ut de dype fjordene. De mener at høyfjellsplatåene ble dannet da de lå under havet for flere hundre millioner år siden, og hevet seg en gang i løpet av de siste 65 millioner årene.

Pedersen mener derimot at isen gjennom de tidligste istidene slipte fjelltoppene til store flater. Senere ble de dype fjordene gravd ut da de siste istiders store isbreer vokste frem på høyfjellsplatåene. Forskningen hennes viser nemlig at terrengets form, og ikke bare temperatursvingninger, har stor betydning for hvordan isbreer utvider seg.

– For områder som Norge, hvor store deler av landskapet befinner seg høyt over havet vil utbredelsen av is være svært var for temperatursvingninger. Kun en liten avkjøling vil resultere i at store områder blir islagt, og vil få isbreene til å vokse drastisk, sier Pedersen.

Teorien hennes støtter seg på nyutviklede matematiske modeller og datamaskiner med langt bedre regneegenskaper enn tidligere. Dette muliggjør for første gang en detaljert simulering av istidenes påvirkning av landskapet i løpet av de siste to millioner årene av jordens historie.

Foryngelsesprosess

Resultatene hennes bygger også på tidligere forskningsarbeid publisert i Nature Geoscience utført av  postdoktor Philippe Steer i samme forskningsgruppe. Studien viser at både de norske fjordene og de flate høyfjellsplatåene i Norge ble dannet i løpet av de siste 2.8 millioner årene.

Pedersens og Steers tidligere bidrag har stor betydning for geologi, blant annet ved å aldersbestemme norske og utenlandske landskap.

Denne kunnskapen kan også ha praktisk betydning.

– For eksempel er det viktig å forstå den geologiske utviklingen når man leter etter olje. Da er det essensielt å vite når og hvordan erosjon av landområder har bidratt med sediment, sier Pedersen.

Bevisst strategi

Instituttleder Gunn Mangerud sier at Institutt for geovitenskap lenge har arbeidet med å bevisstgjøre forskerne på i hvilke tidsskrifter man velger å publisere.

– Artikkel og ikke minst en forside i Nature viser at vi driver internasjonalt anerkjent forskning som har betydning, sier Mangerud.

Pedersen synes det var spennende å formidle forskningen sin i Nature.

– Det er denne måten man som forsker får anerkjennelse når man arbeider med grunnforskning, sier Vivi Pedersen.