Med dette dyret kan du kjøre miljøvennlig bil

På havbunnen, under bryggen og på båtrep, lever tunikatene. Kappedyr som til nå har tjent som bakteriespiser og som mat for japanere og koreanere. I fremtiden kan de imidlertid få viktigere oppgaver.

Et forskerteam på fem fra UiB og Uni Research har nemlig funnet ut at en spesiell type tunikat, ascidie, kan brukes både som fornybar kilde til biodrivstoff og til fiskefor. Dette er gledelige nyheter for en voksende oppdrettsnæring som i flere år har slitt med å skaffe nok kvalitetsfor til fisken. Det er også hyggelig med tanke på å få ned utslippene fra biltrafikken.  

Kan brukes til drivstoff

Det er cellulosen, proteinene, og fettsyren Omega 3 i ascidiene, som er årsak til deres mange bruksområder.

 -  Kappen på dyret består av cellulose som er en samling sukker. Når man spalter cellulosen kan man få etanol. Etanol kan brukes som biodrivstoff i biler.  Selve kroppen på dyret består av store mengder proteiner og Omega 3. Dette kan brukes til fiskefor, sier UiB-professor Eric Thompson ved institutt for biologi. Sammen med sine kolleger har han etter flere års arbeid funnet frem til ascidienes mange bruksområder.

Vil kommersialisere funnene

Under innovasjonskonferansen, GROW, den 21.mars får forskerne en innovasjonspris og 300 000 kroner for oppdagelsene. Det er Sparebanken Vest og Bergen teknologioverføring (BTO) som står bak prisen. Pengene vil forskerne bruke til å kommersialisere funnene, noe som vil skje allerede i løpet av 2013. Forskerne har allerede fått patent på biodrivstoff og har inne en søknad om patent til dyrking av ascidier som fiskefor.

Hva er det som gjør tunikater særlig egnet som biodrivstoff?

- Dagens bioetanol er ikke bærekraftig fordi den kommer fra matvarer vi ellers kunne ha spist. Man har derfor gått over til å bruke cellulose fra treindustrien til å lage bioetanol. Det er imidlertid en komplisert affære å bryte ned cellulosen i trær og videre konvertere det til etanol. Dette fordi trærne også har et stoff, lignin, som er vanskelig å skille fra cellulosen. Tunikatene har ikke lignin. Cellulosen deres har også lav krystalitet, noe som gjør omgjøringen til etanol mer effektivt, sier UNI-Reserach-forsker, Christofer Troedsson.  Han er forskningsleder for tunikat-prosjektet og Dr.Scient ved Uni Miljø, Molekylær økologi gruppen.

Han peker på at å bruke ascidiene istedenfor trær er også mer miljøvennlig fordi man ikke er avhengig av store landområder som man kunne brukt til noe annet, for eksempel dyring av mat.

Et viktig poeng er også at ascidiene ikke er i næringskjeden. Trolig på grunn av deres beskyttende kappe. Ingen er altså avhengig av tunikatene for å overleve. De vokser også svært raskt. 4-6 måneder etter deres «fødsel» er de klare for høsting. Tunikatene finnes i alle havområder, og har et enormt vekstpotensial som overgår de fleste landbaserte råstoff.

 - Vi har brukt mange år til å komme frem til disse oppdagelsene så prisen er en hyggelig annerkjennelse. Nå gleder vi oss til å jobbe videre med å kommersialisere funnene, sier Thompson.