Hjem
Aktuelt
DigUiB

UiB-hverdagen blir digital

Undervisning, eksamen og pensum får nye, digitale muligheter på Universitetet i Bergen.

Prosjektet DigUiB (Digitale hjelpemidler og støttesystemer for utdanning ved Universitetet i Bergen) ble startet opp etter initiativ fra studentene ved universitetet.
Prosjektet DigUiB (Digitale hjelpemidler og støttesystemer for utdanning ved Universitetet i Bergen) ble startet opp etter initiativ fra studentene ved universitetet.

Hver gang Johan Giertsen holder forelesningen sin i kontraktsrett, settes det i gang en hel kjede av hendelser.

Klokken 12.15, når forelesningen starter, slår opptaksutstyret i auditoriet på Det juridiske fakultet seg på. Det tar opp forelesningen frem til den avsluttes klokken 14. Ett døgn senere dukker det opp en lenke på studentportalen Min side hvor studentene kan laste ned video og lyd fra forelesningen.

– Det er noe studentene kan bruke om de er forhindret fra å komme, eller om de vil høre forelesningen om igjen. Det fungerer utmerket, sier Giertsen.

Podkaster av forelesninger er bare ett av elementene i Universitetet i Bergens digitale satsing, som har fått navnet DigUiB.

Tre digitale områder

DigUiB ble startet på initiativ fra studentene, som lenge har etterlyst podkaster fra forelesninger. To og et halvt år etter oppstarten omfatter prosjektet i dag digitale læringsressurser, digital undervisning og digital eksamen.

– Vi har tekniske løsninger klare på hvert av disse tre områdene, så nå vet vi hva som skal til på veien videre, sier Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning og leder for styringsgruppen til DigUiB.

Prosjektet har ført til flere nyvinninger allerede, blant annet på området digitale læringsressurser. Dette omfatter ikke bare all den elektroniske litteraturen som finnes på universitetsbiblioteket (studentene ved UiB har nå gratis tilgang på rundt halvparten av pensumlitteraturen i digital form), men også interaktive læringsressurser. 

Utvikler egne opplegg

Atakan, som selv har fagbakgrunn fra geologifeltet, er spesielt begeistret for det elektroniske tidsskriftet Learning Geoscience. Tidsskriftet er drevet av European Association of Geoscientists and Engineers (EAGE) og består av moduler som varer en halv time, lagt opp etter et bestemt tema. Det pedagogiske opplegget i modulen består av spørsmål, animasjoner og bakgrunnsinformasjon, og modulene er fagfellevurderte for å sikre det faglige innholdet.

– Dette ble startet på UiB av noen få engasjerte kolleger, og brukes nå på mange institusjoner. Mange flere har utviklet mer enn  150 ulike moduler som er formalisert gjennom tidsskriftet, sier Atakan.

Han forteller at det finnes mange ulike gode initativ som er utviklet av fagmiljøer ved UiB, og at det arbeides med å gjøre disse digitale ressursene tilgjengelig for studentene. Etter en to år med utvikling forteller Atakan at det nå er aktuelt å innføre noen av elementene fra DigUiB-prosjektet. DigUiB har også et øye for fremtidige utfordringer og utviklingsmuligheter.

– Vi ønsker å utvide DigUiB-prosjektet til å ivareta digitaliseringsbehovene  både i utdanning og forskning. En tettere kobling mellom forskning og utdanning gjennom ulike digitaliseringstiltak, åpner opp mange muligheter i fremtiden, sier Atakan.

Frivillig ordning

Noe av det studentene har ønsket seg mest, er podkaster av forelesninger. Atakan forteller at utviklingen har kommet langt, og at tekniske løsninger for digitaliseringen av utdanningen er på plass mange steder.

– Studentene har vært opptatt av to behov i denne sammenhengen. Det ene er at forelesningene skulle filmes og sendes direkte, den andre er muligheten for å se forelesningen på nytt senere. Noen miljøer har praktisert langtidslagring av videoopptak i mange år, spesielt i fag som har behov for å formidle veldig grunnleggende informasjon.

Utviklingen som DigUiB står bak er basert på frivillighet, og det er emneansvarlig som bestemmer om digitale hjelpemidler er nyttig i undervisningen.

– Vi stoler på våre faglæreres vurderingsevne som vil ivareta fagenes egenart. Andre faktorer blant annet  størrelsen av forelesningene kan også spille en viktig rolle. Om forelesningene er for rundt 200 studenter er det noe annet enn om 10-20 studenter tar et emne. Da er den direkte dialogen mellom lærer og student veldig viktig, og det vil vi ikke miste, sier Atakan. 

Ser muligheter

Rundt 200 studenter følger kurset Johan Giertsen holder i kontraktsrett på Det juridiske fakultet. Giertsen mener det bare er fantasien som setter grenser for hvordan digitale forelesninger kan bli brukt.

– Det er så lite samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i dag. Mange gjør ting to ganger. Heller enn å ringe landet rundt etter en foreleser som har blitt syk, kan man sette inn en podkast i stedet. De kan også brukes kommersielt, og tilbys for eksempel Folkeuniversitetet, sier Giertsen, som ser lyst på en slik utbredelse av UiBs kompetanse.

Han har heller ingen kvaler om å bli publisert på nett. 

– Jeg gjør ingenting annet i forelesningene mine. Dårlige vitser har jeg aldri drevet med, og jeg har heller ikke behøvd å justere noe. Dette er fremtiden. Om ti år vil denne samtalen som vi har nå virke helt arkaisk.