Hjem
Aktuelt
Vilhelm Bjerknes 150 år

Mannen bak værvarselet

I år er det 150 år siden Vilhelm Bjerknes ble født. Han var opphavsmann til den moderne meteorologi, en av Norges største vitenskapelige suksesshistorier. Se utdrag fra dokumentarfilmen ”Værets ansikt”.

Hovedinnhold

Det er både logisk og fullstendig mot alle odds at ny vitenskap skulle oppstå i Europas utkant, i en by som på den tiden ikke engang hadde et eget universitet.

I 1918 ble det første moderne værvarselet sendt ut fra Bergen. Mannen bak denne suksesshistorien er Vilhelm Bjerknes (1862-1951). Han utviklet meteorologien til en moderne vitenskap, men var til alt overmål egentlig ikke interessert i praktisk værvarsling. Han sa selv at han nærmest hadde en uttalt aversjon mot meteorologi. Det var den rene fysikk som lå hans hjerte nærmest. Han kom allikevel til å bli mannen bak ”Bergensmetoden”, også kalt ”Bergensskolen” innen værvarsling. Denne metoden er grunnlaget for værvarsling verden over, den dag i dag.

Les mer om jubileet på Bjerknessenteres hjemmesider

Les kronikk i Aftenposten: Han endret værvarslingen.

Fronter

Det moderne værvarsel er en vitenskapelig bragd, som er et av Norges viktigste bidrag til utviklingen av den moderne verden. Grunnen ble lagt ved at han avslørte atmosfærens skjulte krefter, de varme og kalde frontene. Slik ble det mulig å gjøre værvarsling til noe mer enn spådomskunst. I vitenskapelige kretser var dette kontroversielt og også der dannet det seg fronter, de som ville se fronter i atmosfæren - og de som ikke ville. Dette skjer i en verden i rivende utvikling, hvor tekniske nyvinninger ser dagens lys. Den gryende luftfarten skaper behov for en pålitelig værvarsling. Men, det er også en verden som trenger større avlinger p.g.a. matmangel under 1. verdenskrig, og der fiskere dør på havet fordi de ikke vet at stormen kommer. Værvarslingen kan sikre både menneskeliv og materielle verdier - og øke produktiviteten.

Været der du er

Disse visjonene videreføres i Bergen i dag, der den nye ”Bergensskolen” arbeider for å utvikle et enda mer nøyaktig værvarsel. Målet er at været skal kunne varsles mer ”lokalt” enn i dag. I dag utarbeides det varsel som dekker store områder, mens været i praksis kan variere mye innenfor disse områdene. For å kunne gi et mer presist varsel, må det hentes inn flere observasjoner. For å få til det kreves det ny teknologi og utvikling av nye prognosemodeller.  Dette skjer i en tid med stadig mer ekstremvær innenfor små geografiske områder, slik årets sommer på Østlandet har vist oss. Hvis målet til den nye ”Bergensskolen” nås, vil slike lokale værfenomen kunne varsles på forhånd. Dette vil ha stor betydning for både for sikkerheten til befolkningen og for væravhengige aktiviteter i samfunnet.

Vi vet ikke hva slags vær det var den dagen for 150 år siden da Vilhelm Bjerknes ble født, men det er all grunn til å feire opphavsmannen til den moderne meteorologi.

Få med deg gjesteforelesningen av Sir Brian Hoskins mandag 19. mars:«The fingerprints of Vilhelm Bjerknes on modern climate science»