Hjem
Aktuelt

Der nordmenn ble siviliserte

Det første sporet etter Håkonshallen i skriftlige kilder finner vi 11. september 1261. 750-årsjubileet for det gamle kongesetet feires med et bredt akademisk program.

Hovedinnhold

Ingen er helt sikre på når Håkonshallen ble bygget, men forskere vet at det skjedde en gang mellom 1247 og 1261. Det første årstallet er da Håkon Håkonsson holdt kroningsfesten sitt i et naust, mens kongens sønn Magnus feiret bryllupet sitt i Håkonshallen mellom 11. og 14. september 1261.

– Det var så mange gjester i bryllupet at festen måtte fordeles på tre bygninger. Naustet hvor kroningsfesten foregikk var større, dette var jo en bygning som ble brukt til langskip, forteller Sverre Håkon Bagge, professor og leder for Senter for middelalderforskning.

Senteret ved UiB arrangerer torsdag og fredag denne uken en internasjonal konferanse i samarbeid med Jubileumskomiteen for Håkonshallens 750-årsjubileum.

Hele programmet kan du se her.

Aldri styrt fra Bergen

Som en del av jubileumsfeiringen skal blant annet holdes Statsråd i Bergen. Bagge minner likevel på at det ikke stemmer at Norge ble styrt fra Bergen i middelalderen.

– Det var et reisende kongedømme. Kongen reiste rundt i landet om sommeren og satt fast på vinteren. Men det stemmer at på 1200-tallet var kongen mest i Bergen, og selv Håkon V, som angivelig flyttet hovedstaden til Oslo, tilbrakte flere vintre i Bergen enn i Oslo, sier Bagge.

Som hovedsete for kongen ble det lagt store ressurser i byggingen av Håkonshallen, som var større enn de tilsvarende kongesetene i Oslo, Tønsberg og Trondheim. Mens det tidligere bare hadde vært kirkene som var bygget av stein, ble nå denne bygningstypen tatt i bruk i en verdslig sammenheng.

– Håkon ville være en europeisk konge, og dette er en europeisk bygning. Datteren hans var gift med kongen av Castilla, og han hadde mye kontakt med europeiske konger og fyrster. Hoffskikkene i Norge var mye de samme i Norge som ellers i Europa, forteller Bagge.

Fra festning til kornlager

Den gangen Håkonshallen ble bygget, skulle anlegget fungere både som kongesete og som festning. Når det var flo var området skilt fra resten av byen, mens det opprinnelige Rosenkrantztårnet, som ble bygget av Magnus Lagabøte, var en del av festningsmuren. I tillegg kunne båter legge til på utsiden av murene.

– Dette var også vanlig ellers i Europa, hvor slott eller borger ble brukt både som festninger og som administrative sentrum. Dette forklarer også de trange gangene: Det skulle være vanskelig for fienden å trenge seg inn i Håkonshallen, sier Bagge.

Håkonshallen var den offisielle kongeresidensen frem til 1500-tallet. Da den ble gjenoppdaget på 1800-tallet ble den brukt som kornlager.

– Det var maleren J. C. Dahl og Lyder Sagen som fant ut at det opprinnelig var en kongehall. Den ble restaurert i 1880, og dekorert innvendig av maleren Gerhard Munthe, forteller Bagge.

Åpent for alle

 

Har du blitt interessert i historien så langt, kan du få med deg mye mer på Bryggens Museum torsdag og fredag. Da vil et internasjonalt panel av forskere holde innledninger om alt fra palassarkitektur og hoffkultur til hvordan samtiden i dag gjenoppdager middelalderen.

Spesielt hoffkulturen opptar Bagge, som forteller at sivilisasjonsprosessen startet her i Håkonshallen:

– Ikke bare var det et sett med regler om hygiene, høflighet og så videre, men det var et forsøk på å lage en ny type menneske som var mer kultivert og sivilisert. Reglene ved det norske hoffet var enklere enn i land som Frankrike og Spania på 1500- og 1600-tallet, men det dreide seg om respekt og ærbødighet for kongen, forteller han.

Det er fri adgang for interesserte.