Hjem
Aktuelt

Internasjonal front mot livsstilssykdommer

På oppdrag fra WHO og med bidrag fra UiB-forskere ble en internasjonal deklarasjon om forebygging av kroniske livsstilssykdommer vedtatt i sommer. Denne uken tas temaet opp på FNs toppledermøte.

Kroniske livsstilssykdommeer er et økende problem i hele verden. Hjerte/karsykdom, diabetes og lungesykdom rammer stadig flere, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har valgt å satse sterkere på forebygging av disse sykdommene. Denne uken diskuterer FNs toppledere hvordan veksten kan stoppes.

Føre var

- Man forebygger sykdommene effektivt ved å begynne tidlig. Griper vi inn i voksen alder påvirker vi sykdomsrisikoen litt, gjør vi det i barndommen påvirkes den mye, og begynner vi å tenke på barnets helse allerede i fosterlivet, er potensialet størst. Vi må fokusere mer på at sykdomsrisiko utvikler seg over lang tid, sier førsteamanuensis og overlege Cecilie Svanes ved Institutt for indremedisin på UiB.

Shanghai-deklarasjonen tar for seg disse poengene, og ble utarbeidet under et World University Network-møte i Shanghai etter forespørsel fra WHO. UiBs forskergruppe bidro med innlegg, rapportutforming og diskusjon, og Svanes var også med i den faglige planleggingskomitéen for konferansen.

Påvirker barnas helse

I deklarasjonen kan man blant annet lese at det finnes solid bevis for å hevde en kobling mellom ”maternale, perinatale, spedbarn og barndoms-faktorer” og risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. Deklarasjonen står på trykk i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet The Lancet, og når FNs toppledermøte denne uken tar opp temaet håper forskerne at deres innspill når fram.

- Det tar tid å forandre tankemåten, så det må komme drypp hele tiden. Når man får en ball i hodet skjønner folk hvorfor det gjør vondt, men vi er ikke vant til å tenke på at noe som skjedde før du ble født gjør at du har dårlige lunger. Det er lett å snakke om røyking og årsaker til overvekt, men det er ikke en selvfølge at man når frem med at unge jenter og gutters livsstil kan påvirke deres barns helse, sier Svanes.

Miljø forandrer genenes uttrykk

Svanes egen forskning rettes mot sykdom hos voksne og langtidskonsekvenser av miljø i barneårene. I de senere årene har studier av såkalt epigenetisk arv vist hvordan miljø kan modifisere genenes uttrykk og påvirke en organismes egenskaper. Disse effektene kan videreføres gjennom flere generasjoner, men skjer uten at DNA-sekvensen forandres.

- Du arver ikke bare foreldres gener, men også deres miljø. Utover det at røyking er skadelig er vi opptatt av hva det har å si at mor røkte tidlig i barnets liv, hvordan det å ha kjæledyr som barn påvirker immunforsvaret, eller at tidlig astma påvirker lunger og helse hos voksne, sier Svanes.

For å forstå fenomenet må man følge mennesker over lang tid. Svanes er nå i startfasen av en omfattende studie som skal følge livsløp i flere generasjoner for å se på sykdomsrisikoene i et livsløpsperspektiv. Studien skal undersøke foreldre og deres barn, og deres barn igjen.

- Studiene av epigenetikk har i stor grad blitt gjort på mus. Derfor trenger vi å undersøke mennesker, følge flere generasjoner, og starte med unge mennesker før de får barn.

- Økt fokus

I et brev til helsedirektoratet ber rektor Sigmund Grønmo om at norske helsemyndigheter bidrar til å gjøre Shanghai-deklarasjonen og dens budskap kjent. Han trekker fram at nyere forskning gir sterke holdepunkter for oppfordringene som gis i deklarasjonen, og at den alt har gitt økt fokus på livsløpsperspektivet.

Fra toppledermøtet i FN denne uken har det kommet en plan for å kutte forbruk av tobakk og alkohol, og for å bedre informasjon om riktig kosthold i fattige land. Det knyttes spenning til hvorvidt Shanghai-deklarasjonens punkter vedrørende tidlig forebygging fører til konkrete tiltak. I mai neste år arrangerer WUN en ny konferanse om tidlig intervensjon mot kroniske livsstilssykdommer i England, der problemstillingene drøftes videre.