Hjem
Aktuelt
BERGEN SUMMER RESEARCH SCHOOL

Kultur og kommers: et evig dilemma

Victor Norman provoserte deltakerne på årets forskersommerskole til debatt takket være friske uttalelser om kultur og kommersialisering.

Under temaet ”Culture as a commodity in global trade” hadde Bergen Summer Research School (BSRS) i samarbeid med Bergen Næringsråd invitert til debattmøte i Grand Selskapslokaler som del av årets sommerskoletema ”Normer, verdier, språk og kultur” tidligere i dag.

Av de fire innlederne ble det raskt klart at NHH-professor Normans innlegg om kommersialisering av kultur fra en økonoms perspektiv skapte mest debatt blant studentene og de unge forskerne på årets BSRS.

– Ingen har vært bedre til å kommodifisere kultur enn Walt Disney, åpnet Norman og antydet tonen før han viste til at kommersialisering i kulturen slett ikke er noe nytt fenomen.

Han viste bilder av en utgivelse av Shakespeares sonetter, filmversjonen av teaterstykket ”Who’s Afraid of Virginia Woolf”, CD-utgivelser av cellist Jaqueline du Pré og ikke minst IKEA, som bringer skandinavisk design ut til de globale massene.

Kultur er et fenomen

Han mente at det å bringe kvalitet ut til et større publikum er et gode både for kulturen og for samfunnsøkonomien.

– Dersom man tar utgangspunkt i Kants definisjon av kultur, så er det et fenomen og ikke et objekt i seg selv, sa økonomiprofessoren og utdypet. – I økonomiske termer så er det den forbruksmessige siden av kultur som er viktig.

Han pekte på at begrepet ”appreciate” egentlig betyr å sette pris på noe. Implisitt mente han at vi setter vi pris på kulturen når vi betaler for den. Både som konsept og helt konkret.

– Dette forhindrer ikke at man kan sette pris på et kulturelt produkt i seg selv, sa han og viste til den amerikanske komponisten Aaron Coplands skille mellom hvordan et allment publikum nyter musikk som underholdning og slik har en impresjonistisk tilnærming mens en utøvende musiker vil forholde seg til lyd og musikk på en langt mer deltakende måte.

Økonomer er kulturforbrukere

Norman forlenget dette resonnementet ved å peke på at økonomer langt på vei vil betrakte kultur som en hvilken som helst bruker av disse produktene heller enn slik kulturutøvere gjør det.

– Men det behøver ikke å være noen konflikt her. Tvert imot så utfyller disse hverandre heller enn at de konkurrerer med hverandre, mente Norman og pekte på en rekke eksempler på hvordan norske kulturutøvere selv er del av publikum og hvordan dette skaper en kryssdynamikk mellom publikum og kunstnere.

Han viste deretter til hvordan Lord Byron i sin samtid ble hyllet som nedlegger av 200 kvinner i løpet av like mange dager i Venezia og hvordan myten han skapte har levd videre. Når Jane og John fra Hartlepool drar til Venezia, så fremstilles dette derimot som en kommersialisering.

– Men er dette et spørsmål om fremveksten av kommodifisering? Eller er det et spørsmål om aristokratiets fall, spurte Normann og gav selv svaret.

– Kommodifisering er bra fordi det utvider markedet, sånn at flere forbrukere kan ta del i kulturgodene. Et økt kulturtilbud gir økt samhandel, øker verdien av kulturproduktene og skaper mangfold, slo Norman fast.

Feilslått kritikk

Han mente at den tysk-fødte sosiologen Theodore Adornos kritikk mot kommersialisering av kulturen var feil.

– Profittmotivet, som Adorno er så kritisk til, har alltid vært til stede og vil alltid være der.

Som avslutning på sin innledning snakket Normann mer eksplisitt om forholdet mellom handel og kultur.

– Enkelte mener at handel skaper standardisering og at dette er en trussel mot kulturelt mangfold. Andre ser handel som en motor for kulturell spredning, der Coca-Cola og jazz er gode eksempler.

Norman viste til hvordan teknologisk utvikling og økonomisk vekst – f.eks. MP3-spillere og mobiltelefoner – hadde bidratt til en vekst i forbruket av kultur.

– For meg handler kultur om forandring, sa Victor Norman og mente at uten handel så ville man ikke ha det kulturelle mangfoldet man finner i dagens globaliserte verden.

Om man skal bedømme ut fra buzzen blant BSRS-deltakerne og andre tilstedeværende, så havnet de øvrige tre innlederne – sosialantropologen Julie Scott, jazzimpresario Bo Grønningsæter og Monica Hannestad, leder for Design Region Bergen – litt i skyggen av NHH-professorens tankespinn. Noe også debatten på tampen av møtet viste.

Norman måtte her svare på en rekke spørsmål og foreta noen oppklaringer, spesielt fra unge kjønnsforskere som mente at han feiet for lettvint over spørsmål vedrørende kommersiell utbytting. Blant annet ble han spurt om han i kulturkommersialiseringens navn satte likhetstegn mellom guidete turer på norske fjorder og sex-turisme i Thailand.

Norman svarte at han tok sterkt avstand fra enhver handel med mennesker og utdypet videre noen av tankene sine. Blant annet ved å understreke at eksempelet med Lord Byron versus dagens masseturister i Venezia var ment som et forsvar av sistnevnte og en kritikk av Byrons eskapader.

Kultur det motsatte av natur

Han pekte samtidig på at det var enkelte sider ved forholdet mellom kultur og kommers som det alltid ville være uenighet om, siden kultur blir verdsatt på så mange ulike måter.

– Kultur er et så komplisert konsept å definere at jeg velger å definere det som det motsatte av natur, svarte Norman de kritiske røstene.

Men han fikk også støtte fra enkelte som mente at selv om det er begått stor sosial, økonomisk og kulturell urett tidligere i historien, så må man være i stand til å nyte jazz selv om musikkformen er et produkt av bl.a. kolonisering og slavehandel.