Hjem
Aktuelt
SFF

Fremmer humaniora i jussen

Med SFF-kandidaten Centre for Humanistic Legal Studies (CHLS) skal litteraturprofessor Arild Linneberg vise humanioras betydning for rettsstaten.

Arild Linneberg vil tilbakeføre jussen til humaniora.
Arild Linneberg vil tilbakeføre jussen til humaniora.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Litteraturprofessor Arild Linneberg ved Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier har nylig søkt om å etablere et Senter for fremragende forskning (SFF) ved Det humanistiske fakultet. Med humanistiske rettsstudier skal litteraturprofessoren vise humanioras samfunnsmessige betydning.

Les om alle UiBs SFF-kandidater.

Hva er humanistiske rettsstudier?

– Folk flest er opptatt av rett og galt, rett og urett, og urettferdighet. Justismord opprører oss. Forbrytelse og straff, skyld og soning angår alle. Slik sett har juss alltid vært, er, eller burde være en humanistisk disiplin. Men betydningen av humaniora for jussen er undervurdert.

Hva er forbindelsen mellom litteraturvitenskap og juss?

– For å felle en dom i retten er man avhengig av en fortelling. Hvem som gjorde hva, når hvor, hvordan og hvorfor? Dette er den klassiske retorikkens grunnspørsmål. De er avgjørende i retten. For å svare på dem, må en fortolke alt fra spor på åstedet til den tiltaltes psykologi. Humanioras grunnleggende kompetanse gjelder språk, fortolkning, tegn og betydning. Det vil si retorikk, hermeneutikk, semiotikk. Litteraturvitenskap og filosofi er fortolkningsvitenskaper, litteraturvitere har spisskompetanse om fortellinger, narratologi.

Hvordan kan humaniora hjelpe jussen?

– Jussen støtter seg på underdisipliner. For eksempel så vi i Breivik-saken at psykiatrien spilte hovedrollen. Humanioras betydning er derimot undereksponert. Men som mennesker tolker vi hele tiden, og i retten tolkes det hele tiden. De fortellingene som fortelles i retten er imidlertid oftest flertydige, ja selvmotsigende. Psykiatrirapportene i Breiviksaken er et mønstereksempel: to fortolkninger, to fortellinger, to språk som gjensidig utelukker hverandre. CHLS vil fokusere på betydningen av usikker mening og flertydighet i retten.

På hvilken måte er kunnskap om tolkning viktig i retten?

– Jeg leder et prosjekt om justismord. En viktig årsak til justismord er oppdiktede fortellinger. Man kan dømmes på grunnlag av fri fantasi. Skrekkeksemplet er Frits Moen-asken. Han ble dømt for to seksualdrap han ikke kunne ha begått. Alle tegn ble fortolket feil og fortellingen om Moen som gjerningsmann ble dermed en fiksjon. Rettsvesenet demonstrerte manglende fortolkningskompetanse, og manglende menneskelighet. Å gjenvinne jussen som en humanistisk disiplin er av slike grunner et mål for senteret.

Hvordan skal jussen gjenvinnes som en humanistisk disiplin?

– Vi utvikler teorier og metoder for å granske rettslige prosesser humanvitenskapelig med vekt på språk, fortellinger og fortolkning. Hensikten er å styrke forståelsen av blant annet bevisvurdering, ekspertvitners betydning, justismord.

Er justismordprosjektet som nå pågår like mye et samfunnsvitenskap som et humanioraprosjekt?

– Jeg er glad for at du spør oss om det. CHLS vil være et tverrfaglig senter med forskere fra humaniora, samfunnsvitenskap og juss. Rettsvesenets kompleksitet - the complexity of legal processes - er en av de definerte hovedoppgavene for senterets virksomhet.

En av sakene dere har arbeidet med er Treholtsaken. Hvorfor det? 

– Treholtsaken framviser nær sagt alle tenkelige og utenkelige sider ved en rettsprosess. Her foreligger alt fra ulovlige politimetoder, usikre bevis, upålitelige kronvitner, påstått bevisfusk, politisk maktbrynde og mediedekning på ville veier. Kommisjonen for gjenåpning av straffesaker konkluderer med at det ikke finnes tvil om dommen, men til og med et medlem i kommisjonen uttrykte sterk tvil. Jeg tar til orde for en uavhengig, internasjonal og tverrfaglig granskning av Treholtsaken i regi av senteret, i Norge er saken altfor betent. Men Treholtsaken er bare en av fjorten forskningsoppgaver ved CHLS.

Skal dere gjøre noe utover humanistisk grunnlagsforskning på rettsvesenet. I så fall, hva?

– Et hovedtema for senteret er juridisk retorikk, inkludert rettslig argumentasjon, historisk og i dag. Et annet hovedtema er law, rhetoric and gender - lov og rett, språk og kjønn. Flere forskere ved senteret er eksperter på området. I voldtektssaker har kvinnestemmen ofte blitt overdøvd. To vesensforskjellige språk støter sammen i retten, det dreier seg om retorikk og kjønn. Vi ser det tilsvarende i saker om omsorgsovertakelse: To språk støter sammen. I Norge vinner myndighetene i 98 prosent av disse sakene. Man glemmer lett at barn har juridiske rettigheter. Vi vil undersøke hvordan kan man sikre at særlig barns stemmer blir hørt, både juridisk, sosialt og humanvitenskapelig.

Et tredje hovedtema for senteret er restorative justice, megling. Noen konflikter lar seg løse utenfor rettsapparatet, det vil si at rettslige problemer løses ikke-juridisk. Det gjelder også i internasjonal rett.

Hvilken rolle spiller jussen i kulturen?

– I vid forstand dreier prosjektet seg om retten i kulturen og kulturen i retten. At kulturen gjennomtrenges av juss, er overtydelig i romaner, film og på fjernsyn. Men fjernsyn, film og litteratur virker også tilbake på rettsvesenet. Kunst har bidratt til å endre vår kulturs syn på ”de andre”, etniske minoriteter og marginale grupper. Kunsten har endret kulturen, som så endrer retten. Lovene endres i takt med sosiale og historiske endringer.

Hvordan skal senteret drives?

– Centre for Humanistic Legal Studies omfatter 34 forskere fra åtte land i Norden, Europa, USA. I tillegg kommer15 phd- og 10 postdoktorstillinger. Det vil si totalt 59 forskere. Det er lagt opp til utveksling på alle nivåer fra mastergrad til professor. I Norge opprettes et nytt og sterkt samarbeid mellom universitetene i Bergen og Stavanger spesielt, men også med Agder og Tromsø, foruten en avlegger i Oslo. Senteret vil ikke bare kunne bli en enestående mulighet for internasjonalt, men også nasjonalt samarbeid ved å utvikle en unik regional forskningsakse mellom Vestlandet, Sørlandet og Nord-Norge. Det kan bli spennende.

Prosjektet virker omfattende. Hva er det viktigste dere ønsker å oppnå?

– Å bedre forståelsen av rettsvesenet og å bidra til større rettssikkerhet, og, ikke minst, vise humanioras samfunnsmessige betydning. Legg gjerne til at halvparten av senterets forskere vil være kvinner, samt at vi allerede har avtaler ikke bare med forlag, men med film- og fjernsynsselskap. Ved Centre for Humanistic Legal Studies vil formidlingen av forskningen stå like sentralt som selve forskningen, sier Arild Linneberg entusiastisk.