Hjem
Aktuelt
Kronikk

Sats på universitetene!

Les Sigmund Grønmos oppfordring til den nye kunnskapsministeren her.

Vilkårene for universitetenes utvikling er helt avgjørende for landets...
Vilkårene for universitetenes utvikling er helt avgjørende for landets forskningspolitikk. Dette må legges til grunn for den nye forskningsmeldingen, skriver Sigmund Grønmo, rektir ved Universitetet i Bergen.
Foto/ill.:
Paul Sigve Amundsen

Hovedinnhold

Av Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen overtar ansvaret for forskning og høyere utdanning etter Tora Aasland og skal dermed videreføre det viktige arbeidet med en ny forskningsmelding. Vår oppfordring til kunnskapsminister Halvorsen er at den nye forskningsmeldingen bør bli husket for følgende ambisjon: Norge skal bli en foregangsnasjon for fri og grunnleggende vitenskap - sett i sammenheng med de store globale utfordringene.

Med tanke på denne ambisjonen, og generelt i norsk forskning, er universitetene svært sentrale aktører. Vilkårene for universitetenes utvikling er helt avgjørende for landets forskningspolitikk. Dette må legges til grunn for den nye forskningsmeldingen. 

Universitetenes betydning i norsk forskning kommer til uttrykk på mange måter. Dette kan formuleres i seks hovedpunkter.

For det første utfører universitetene en svært stor del av forskningen i Norge. En tredel av de offentlige forskningsmidlene går direkte til universitetene og høyskolene. I tillegg kommer de offentlige midlene som universitetene og høyskolene får fra Forskningsrådet, helseforetakene, EU-systemet og andre. Dette betyr at drøyt halvparten av de offentlige forskningsmidlene brukes ved universitetene og høyskolene. Disse institusjonene står samlet for 40 prosent av den forskningsrådsfinansierte forskningen. 80 prosent av all forskning ved universitetene og høyskolene utføres av de fire eldste universitetene. Disse fire universitetene står for en firedel av den samlede offentlige og private FOU-innsatsen i landet.

For det andre er det universitetene som har hovedansvaret for den frie og langsiktige grunnforskningen. Dette danner grunnlaget for all annen forskning og er selve fundamentet for kvaliteten i norsk forskning. Gjennom konkurranse oppnår universitetene samlet 90 prosent av Forskningsrådets midler til frie prosjekter. Nesten 80 prosent av den frie prosjektstøtten brukes ved de tre store forskningsuniversitetene.

For det tredje har universitetene tradisjon for å kombinere forskning og utdanning. Det er bare universitetene som knytter sammen kunnskapsutvikling og kompetansebygging på denne systematiske måten og i så stort omfang. Gjennom doktorgradsprogrammene, som er integrert i forskningen ved universitetene, utdannes nye forskere. Hvert år kreerer universitetene mer enn 1200 nye doktorer. Dette er over 90 prosent av alle nye doktorer i landet, og de aller fleste kreeres ved de fire eldste universitetene. Universitetenes utdanning av forskere er en forutsetning for all norsk forskning, ikke bare ved universitetene selv, men også ved andre institusjoner. Også på bachelornivå og masternivå gir universitetene forskningsbasert utdanning, i den forstand at studentenes lærere og veiledere er aktive forskere. Universitetenes forskning danner dermed grunnlag for høyt kvalifisert personale i hele arbeidslivet.

For det fjerde sikrer universitetene at norsk forskning utvikles i nær tilknytning til det internasjonale forskningssamfunnet. Universitetene har et omfattende forsknings- og utdanningssamarbeid med universiteter i andre land og mye internasjonal utveksling av forskere og studenter. En betydelig andel av universitetenes ansatte og studenter kommer fra andre land. Forskningsfinansieringen fra EU har stort omfang. Svært mye av universitetsforskningen publiseres og siteres i internasjonale tidsskrifter. Dette betyr at det utvikles internasjonale kompetansemiljøer ved og rundt universitetene – med stor betydning for kulturliv, næringsliv og samfunnsliv i et stadig mer internasjonalt orientert kunnskapssamfunn.

For det femte har universitetene de beste forutsetninger for forskning knyttet til de store globale utfordringene. Flere forhold bidrar til dette, hver for seg og i kombinasjon. Universitetenes fagmiljøer har tradisjon og grunnlag for kritisk forskning, samt interesse og engasjement for de for store spørsmål i naturen og samfunnet. Universitetene står for omfattende og bred kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging, samt faglig bredde og mangfold – med store muligheter for flerfaglige tilnærminger. Det internasjonale universitetssamarbeidet blir mer og mer globalt og inkluderer svært mye kontakt med universiteter i fattige land.

For det sjette blir universitetene stadig viktigere for innovasjon i samfunnet. Forskning er innovativ per definisjon. Svært mange nye ideer for innovasjon utvikles uten å være planlagt, og som en konsekvens av grunnforskning, ofte når det er minst forventet. Den forskningsbaserte utdanningen ved universitetene legger økende vekt på at kandidatene på alle nivåer skal ha oppmerksomhet mot innovasjonsmuligheter. Universitetene styrker aktivitetene ved sine TTO-selskaper, med sikte på større muligheter for kommersialisering av forskningsbaserte innovasjoner. Siden universitetene står i en særstilling når det gjelder å knytte sammen forskning og utdanning, er det også først og fremst universitetene som har muligheter til å se hele kunnskapstriangelet i sammenheng – med sikte på bedre samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon.

Alt i alt betyr dette: Skal landets forskning bli bedre, må det satses mer på de fremste institusjonene. Universitetene er nøkkelinstitusjoner i norsk forskning, særlig om Norge skal ha ambisjoner om å være en foregangsnasjon for fri og grunnleggende vitenskap. Gode vilkår for universitetenes forskning er en avgjørende forutsetning for slike ambisjoner. Universitetene må få gode muligheter til å sikre de ansattes forskningstid og utnytte den til forskning av høy kvalitet. Sammenliknet med de fleste andre land, har Norge enestående økonomiske muligheter til å investere i forskning og høyere utdanning. Gjennom et krafttak for kunnskap, med særlig vekt på fri og grunnleggende vitenskap, kan Norge gjøre en forskjell med tanke på de store globale utfordringene.

 

Kronikken er også publisert i Dagsavisen.