Hjem
Aktuelt
Biologi

Orm avslører fordøyelsens utvikling

Utviklingsbiologer har funnet ut at de gåtefulle pølseormene (priapulider) danner tarmsystem på samme måte som mennesker, fisk og sjøstjerner.

Priapulider har samme tarmdannelse som mennesker, fisk, frosker, sjøstjerner...
Priapulider har samme tarmdannelse som mennesker, fisk, frosker, sjøstjerner og sjøpinnsvin.
Photo:
Bruno Vellutini, Sars-senteret.

Innhold

Denne overraskende oppdagelsen viser at måten tarmen utvikler seg på er lik hos svært forskjellige dyr.

Oppdagelsen er gjort av en gruppe forskere i Norge og Sverige under ledelse av dr. Andreas Hejnol fra Sars-senteret i Uni Research. Forskerteamet har undersøkt tarmdannelsen og uttrykket av gener som må til for at det skal bli dannet munn og endetarmsåpning i priapulidembryoer. Priapulider er en lite kjent gruppe marine ormer som lever i grunne farvann.

Det viser seg at priapulider har samme tarmdannelse som mennesker, fisk, frosker, sjøstjerner og sjøpinnsvin. Alle bruker til og med de samme genene. Tarmen er et fundamentalt organ som nesten alle dyrearter har, og den utvikler seg svært tidlig. Funnet betyr likevel ikke at pølseormene er nært beslektet med mennesker.

- Eldre enn antatt

- Det overraskende ved at svært ulike dyr danner tarm på samme måte, tyder på at den embryologiske opprinnelsen til menneskets tarm og måten tarmen utvikler seg på, er mye eldre enn man tidligere har trodd. Mest sannsynlig oppsto den for over 500 millioner år siden, da de første bilateralt symmetriske dyrene dukket opp på jorda, forklarer Hejnol.

Studien ble publisert online den 25. oktober i tidsskriftet Current Biology, og er den første beskrivelsen av hele embryoutviklingen hos Priapulider.

- Priapulider er viktige for å forstå dyrenes utvikling. Man antar at de var blant de første bilateralt symmetriske dyrene, og at de har endret seg lite siden kambrium, sier førsteforfatter på artikkelen dr. José M. Martín-Durán fra Sars-senteret.

Bilateralt symmetriske dyr (99 % av alle dyr) er dyr som har en venstre og en høyre kroppsside. Historisk har de vært delt inn i to store grupper etter viktige forskjeller i måten tarmen utvikler seg på i embryoet. Dette skjer ved at noen celler forflytter seg mot innsiden av embryoet, vanligvis til et bestemt område som kalles urmunnen (blastoporus).

- Poenget er at hos noen dyr utvikler dette seg til munnen, mens det hos andre blir til endetarmsåpningen. I mer enn hundre år har denne forskjellen fascinert forskerne, men det er ennå ingen som har greid å forklare den på en helt tilfredsstillende måte, sier Hejnol.

Hemmelighetsfull orm

Arbeidet viser betydningen av å studere det store mangfoldet av dyr som finnes i verdens hav.

- Priapulidene bærer fortsatt på mange hemmeligheter. Når de blir avslørt, vil det ha store konsekvenser for vår forståelse av opprinnelsen viktige organer som hjernen, blodet og beina, forteller Hejnol.

Priapulidene formerer seg om vinteren. Forskerne må regelmessig dra til vestkysten av Sverige i den kalde årstiden for å få tak i dem.

- Vi skraper etter dem i fjorder der vi vet det er mye av dem, og tar med oss dyr som vi senere får embryoer fra i laben. Det er spennende, men av og til blir innsamlingen til virkelige eventyr, med lave temperaturer, snø eller til og med islagte fjorder, sier Martín-Durán.

Forskningen er utført av dr. José M. Martín-Durán og dr. Andreas Hejnol ved Sars-senteret i samarbeid med dr. Ralf Janssen, dr. Sofia Wennberg og dr. Graham A. Budd fra Uppsala universitet. Innsamlingsturene ble finansiert av EU-infrastrukturprosjektet ASSEMBLE.