Hjem
Aktuelt
Forelesning

I andres interesse

Hvorfor er vi villige til å handle kollektivt på tross av egne interesser? Det er tema for Rokkanforelesningen 2012.

Margaret Levi har blant annet skrevet boken Consent, Dissent, and Patriotism ...
Margaret Levi har blant annet skrevet boken Consent, Dissent, and Patriotism (1997), der hun undersøker hva det er som får oss til å akseptere frivillig militærtjeneste. Bildet er fra en heimevernsøvelse i Molde.
Foto/ill.:
Forsvarets mediesenter/Ole Gunnar Henriksen Nordli

Hvorfor betaler vi skatt? Hvorfor går vi frivillig i militæret? Hva er det som gjør at noen organisasjoner får utvikle seg på måter som ikke umiddelbart tjener medlemmenes interesser? Dette er blant spørsmålene som har opptatt professor Margaret Levi fra Universitetet i Washington. Torsdag 11. oktober holder hun Rokkanforelesningen 2012 på Studentsenteret.

- Det er en av de virkelig store nestorene innenfor statsvitenskapen som kommer til Bergen, sier professor og instituttleder Lise Rakner ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Banebrytende forskning

Levi har i snart en kvinnealder utviklet det statsvitenskapelige begrepsapparatet og utfordret økonomifaget gjennom sine skarpe analyser av hvordan mennesker tar rasjonelle valg. Et viktig spørsmål for henne har vært hvorfor mennesker er villige til å handle kollektivt på tross av egne interesser. Hvorfor er det ikke irrasjonelt å handle kollektivt?

Dette har hun utforsket i banebrytende verk som Of Rule and Revenue (1988), der hun studerer utviklingen av skattesystemet og Consent, Dissent, and Patriotism (1997), der hun undersøker hva det er som får oss til å akseptere frivillig militærtjeneste.

Tema for Rokkanforelesningen er en studie av ledere, styresett og politisk aktivisme i medlemsorganisasjoner. Levi spør hvorfor og hvordan noen organisasjoner får utvide sitt handlingsrom på måter som ikke umiddelbart gagner medlemmene, og har lite å gjøre med hvorfor de sluttet seg til organisasjonen i første omgang.

Fra fagforening til politisk parti

- Et eksempel kan være LO, som har utviklet seg fra å arbeide direkte for medlemmenes lønns- og arbeidsbetingelser til å også ha fokus på mer langsiktige og internasjonale utfordringer for velferdsstaten. Eller polske Solidaritet, som utviklet seg fra å være en fagforening, til å bli en demokratibevegelse, til å bli et politisk parti, forklarer Lise Rakner.

Tittelen på forelesningen er ”In the Interest of Others: Leaders, Governance, and Political Activism in Membership Organizations”, som også er tittelen på hennes nye bok som kommer ut på nyåret. 

Forelesningen holdes i Egget på Studentsenteret 11. oktober kl. 14.15-16.00, og er åpen for alle interesserte.