Amerikansk retorikk

Jens E. Kjeldsen er professor i retorikk ved UiBs Institutt for informasjons- og medievitenskap og er for tiden gjesteforsker ved Northwestern University i Evanston i den amerikanske delstaten Illinois, som også er hjemstaten til president Barack Obama. Det er da også Obamas kampanje UiB-forskeren følger under sitt USA-opphold.

UiB har en rekke forskere med innsikt i amerikansk politikk og andre samfunnsforhold i USA.

Real Clear Politics har en god oversikt over det amerikanske valgkartet.

Hva er forskjellen mellom måten norske medier dekker amerikansk valgkamp på og slik amerikanske medier dekker dette på?

– Jeg tror egentlig ikke det er så stor forskjell på hvordan man dekker valgkampen i USA og hjemme i Norge. Det norske medier gjør er ofte basert på arbeidet amerikanske medier gjør, mener Kjeldsen.

Lite politikk, mye strategi

– Det betyr i praksis mye horse race-journalistikk, som er spesielt fremtredende på TV. Man diskuterer om partikongressene vil løfte kandidatene på meningsmålingene, om det ene eller andre poenget kandidaten fremsetter vil nå frem til velgerne og sånne ting. Selv når mediene snakker om politikk er det koblet til strategi, retorikk og kommunikasjon, sier retorikkprofessoren.

Kjeldsen tror dette skyldes at mediene må lage en bredest mulig dekning samtidig som det er svært mye som skjer samtidig over en kort tidsperiode. Da er det lettere å få frem strategien heller enn de ofte mer komplekse ideologiske spørsmålene som ligger bak kandidatenes ulike uttalelser.

Lost in translation

Ifølge Kjeldsen går enda flere nyanser tapt når debatten så flyttes fra amerikanske over til europeiske medier.

– Ta bare TV-debatten hvor Romney argumenterte med at den amerikanske marinen trenger flere skip. Dette fordi antall skip nå er på det laveste siden 1917. Obama kom da med en morsom bemerkning om at man også har færre hester og bajonetter nå enn da. Noe som ble rapportert verden rundt, sier Kjeldsen.

– Men norske medier skrev lite om hvorfor Romney tok opp dette med antall krigsskip. Bakgrunnen er nemlig at det i flere delstater med skipsverft er stor debatt om bygging av nye skip. Hjemme i Norge vil man derfor få Obamas bemerkning, som folk kan humre over, men man mister bakgrunnen for hvorfor Romney sier det.

Dette kan muligens være del av forklaringen på at samtidig som det nærmest er dødt løp mellom kandidatene ifølge de siste meningsmålingene, så er europeere flest overbevist om at Obama vil bli den soleklare vinner når presidentvalget finner sted tirsdag 6. november.

Rekordmye politisk reklame

En annen ting som opptar Kjeldsen er den rekordstore mengden av reklame som amerikanske velgere blir møtt med. Han mener det er vanskelig å si hvordan all denne reklamen vil påvirke det endelige valgresultatet.

– Hittil har presidentkandidatene brukt nærmere 700 millioner dollar på reklame. Det forteller sitt om at noen tror dette fungerer, sier han.

I tillegg til presidentvalgkampen brukes det også rekordstore beløp på de mange lokale valgene og folkeavstemningene som finner sted samtidig i USA.  Lokalvalgene er nok en viktig del av det amerikanske demokratiet som blir underrapportert i norske medier.

– Når jeg har sittet hjemme i Norge og sett reklamene på nettet, så har de sett veldig lite opplysende ut. Jeg har ofte spurt meg: Kan dette ha noen som helst effekt?

Supernegative kampanjer

Men etter å ha reist over til USA og fulgt valgkampen på nært hold, ser han nyanser som vi ikke får øye på når vi sitter i Norge.

– De lokale kampanjene er supernegative. Reklamen gir deg intuitivt en veldig negativ holdning. Hvis du ikke du vet så mye om kandidatene og hvis du er litt urolig, så tror jeg at disse kan ha en stor effekt, sier Kjeldsen som også peker på at mange mennesker ikke følger med på det allmenne nyhetsbildet og at det også gjør at reklamen har sin misjon.

Et annet poeng er, ifølge Kjeldsen, at disse reklamene skal få kjernevelgerne til valgurnene. Noe som slett ikke er noen selvfølge, siden dårlig vær på valgdagen kan ha en negativ effekt og gjøre at folk holder seg hjemme.

– Disse reklamene er veldig gode til å få folk til å gå og stemme. De er derimot ikke så gode til å flytte velgere fra det ene partiet til det andre. Med andre ord så virker reklamene selvforsterkende heller enn meningsskiftende.

På vippen

Selv har Kjeldsen, fra sin base nord for Chicago, spesielt fulgt med på valgkampen i de nærliggende vippestatene Wisconsin og Ohio. Nylig var han på tur med Obama-kampanjen på såkalt canvassing til Wisconsin. Her blir kampanjemedarbeidere busset inn fra sikre nabodelstater, så som Illinois, der Obama nærmest er garantert å vinne. Dette kalles «ground work», forklarer Kjeldsen.

– Før man banker på dørene får man grundige instruksjoner. Målet med dette er å endre inntrykket folk får fra reklamen. Den gode person til person kontakten er veldig viktig i valgkampen, forklarer retorikkeksperten.

I år har Obama-kampanjen også organisert en vesentlig del av sin grasrotvirksomhet rundt plattformen Dashboard, der Obama-tilhengere kan registrere seg som frivillige valgkampmedarbeidere.

– Folk sitter og tar telefoner hele tiden, og du kan velge om du vil gjøre dette hjemmefra eller fra det lokale partikontoret. Du kan få beskjed om at du skal ringe David som er 37 år og som bor der og der i Wisconsin. I praksis er du som en telefonselger, mener Kjeldsen, som tror at initiativ som dette kan være med på å avgjøre valget. – Dashboard er et veldig viktig redskap i Obamas valgkamp.

Han peker på at i delstater som Wisconsin og Ohio har folk sett over én million reklamer siden valgkampen begynte. Da hjelper det med folk som ringer og banker på dørene og gjør kandidatenes budskap mer håndgripelig og jordnært.

Tror Obama vinner

Etter å ha fulgt valgkampen på nært hold tror Kjeldsen at Obama blir gjenvalgt. Han viser også til at statistikkgeniet Nate Silver, som blant annet skriver bloggen FiveThirtyEight for New York Times, holder en knapp på presidenten.

– Grunnen til at jeg tror det er at Obama leder i nesten samtlige av de viktigste delstatene, sier Kjeldsen. – Det er slett ikke usannsynlig at Obama får færre stemmer enn Romney, men likevel vinner.