Hjem
Aktuelt
News

Rottene frikjennes

UiB-forskning slår hull på myten om at det var rottene som spredte svartedauden. Trolig hadde menneskene selv skylden.

AV SOLRUN DREGELID

I 1349 kom svartedauden til Norge. Den kom via byen hvor mesteparten av eksport og import foregikk. Nemlig Bergen, eller Bjørgvin som byen den gang het. I løpet av et par år hadde byllepest meid ned over halvparten av den norske befolkningen.

Til nå har den den svarte rotten, og den bakterie-bærende loppen dens, fått skylden for herjingene. Ifølge tidligere teorier skulle rottene ha spredd sykdommen til alle Norges hjørner med rekordfart.

Finner ikke rotteskjelett

Slik var det høyst sannsynlig ikke. Det har forskerne Anne Karin Hufthammer ved UiB og Lars Walløe ved UiO funnet ut.

-I Norge finner vi ikke svarte rotter andre steder enn i havnebyene. Dette gir en sterk indikasjon på at rottene ikke spredte pesten i Norge, sier Hufthammer som er førsteamanuensis ved Universitetsmuseet i Bergen.

Forskerne har også undersøkt hvordan utbredelsen av svart rotte var i Baltikum og resten av Skandinavia. Heller ikke der har rotter eksistert i innlandet. Funnene ble publisert i Journal of Archaeological Science i desember i fjor.

Det er beinrester av rotter fra arkeologiske utgravninger Hufthammer og Walløe har brukt i sin forskning. Årsaken til at den svarte rotten bare befant seg ute ved kysten skyldes trolig at den ikke fant seg til rette i innenlandsklimaet.

Britisk forsker - samme resultat

Heller ikke i London har det blitt funnet mange bein av svart rotte. Dermed har den britiske forskeren Barney Sloan kommet frem til samme konklusjon. Rottene kan ikke ha spredd pesten. Funnene ble presentert i boken «The Black Death in London» i fjor. Han argumenterte dessuten for at pesten hadde spredt seg for raskt til at rottene var en sannsynlig smittebærer, skriver The Guardian

Så hvem kan ha spredt pesten?

- Det vet vi ikke sikkert, men vi mener at pesten kan ha blitt spredt fra menneske til menneske via lus eller lopper som levde på dem. Fra andre studier vet vi at det var fryktelig mye menneskelopper og lus i middelalderen, sier Hufthammer.

Pest-bakterien, Yersinia pestis, kan altså ha infisert menneskeloppene, som så har hoppet fra menneske til menneske. Menneskeloppene kan også ha blitt fraktet innover i landet i klær, mat og annet gods før de fant seg en ny vert.

Selv om mistanken mot de svarte rottene er betydelig svekket, frikjennes de ikke helt. Det er nemlig ikke umulig at det var de som tok med seg loppen med pestbakterien Yersinia pestis fra Europa til Bjørgvin i første omgang.

- Havnebyene hadde en god del svarte rotter så vi kan ikke se bort i fra at det var de svarte rottene som introduserte pesten i Bjørgvin, sier Hufthammer.