Dickens-klubbens etterlatte papirer

Pedro Vasquez har silkehansker på. Bokstavelig talt. Det er nødvendig når han plukker frem førsteutgaver av blant annet "Pickwick-klubbens etterlatte papirer", spredd over tjue originale papirhefter og lagret i eksklusive og spesiallagde bokser av steinpapp og skinn. De er hentet ut fra magasinene til Universitetsbibliotekets spesialsamlinger, hvor Vasquez er avdelingsingeniør.

– Det var kostbart å kjøpe bøker på 1800-tallet. For å gjøre dem mer tilgjengelige ble de solgt i faksimiler i mange bind, forteller Vasquez mens han forsiktig åpner boksen og avslører de tjue blå, tynne bindene.

Alle er fulle av annonser fra datidens selgere – baksiden av et omslag reklamerer for siste mote; frakker i lamaull.

Leses fortsatt

Charles Dickens ble født like utenfor den engelske byen Portsmouth den 7. februar 1812, og dickensianere over hele verden markerer 200-årsjubileet for forfatteren i år.

Stuart John Sillars er professor i engelsk litteratur ved Institutt for fremmedspråk på UiB. Vi spurte ham hva som gjør at Dickens fremdeles fortryller både akademikere og vanlige lesere:

– Noen hevder det er fordi personene hans er så kraftfulle, kanskje fordi han kombinerer overfladisk komikk med ikke så rent lite psykologisk innsikt. Andre vektlegger at historiene hans har en god blanding av action og spenning. Atmosfæren er også god: Et 1800-talls London som er fylt med kriminalitet, tåke og intriger, sier Sillars.

I akademisk målestokk er Dickens også viktig siden han var en så stor figur innen den illustrerte, serialiserte romanen.

– Han var viktigere enn noen andre i denne sjangeren på 1830- og 1840-tallet. Han fant også opp nye fortellerteknikker, som den doble fortellingen i Bleak House, den utstrakte symbolbruken som også er veldig naturalistisk, og i måten han integrerte sosiale tema med komplekse historier, sier Sillars.

Boksamleren fra Bergen

Det er ikke klart hva det var ved Dickens som tiltalte den bergenske skipsrederen Jacob Christensen (1891-1968), men for en kunstvenn og bokelsker som ham spilte nok de vakre og sjeldne prakt- og førsteutgavene en rolle. Under utdannelsen i ungdommen tilbrakte han flere år i England, og var hyppig gjest i landets antikvariater. I 1944 talte samlingen hans 3000 bind, og juvelen i samlingen var Dickens-materialet.

Christensen testamenterte samlingen sin til Universitetsbiblioteket: 370 bøker og småtrykk, 12 originalbrev og manuskripter av Dickens, et par andre manuskript, en fjærpenn som har tilhørt Dickens, og en innrammet akvarell av kunstneren John Leech fra Dickens' teaterstykke The Strange Gentleman.

For tiden arbeider Pedro Vasquez med å sette sammen en Dickens-utstilling på Universitetsbibliotekets spesialsamlinger. For selv om bøkene har vært tilgjengelige for forskere og studenter, har de aldri vært sett av et større publikum, forteller han.

Boken blir historie

– Dickens-samlingen er en stor ressurs for forskere, men den er så mye mer enn det, sier professor Stuart Sillars.

– Samlingen har alle de store romanene hans i sin første, serialiserte form, og også i senere utgaver. Dette gir dagens lesere mulighet til å se hvordan tidligere generasjoner har lest romanene.

Sillars forteller at mens elektronisk publisering av bøker blir stadig vanligere, blir også selve boken et historisk objekt.

– For et bredere publikum er hendelser som den planlagte utstillingen en mulighet til å få et glimt av det fysiske arbeidet til den viktorianske forfatter, og ikke minst den kreative verdenen han skapte.

Du kan lese mer om samlingen her, inkludert en oversikt over alle bøkene. Utstillingen åpner 8. mars på Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen – HF-bygget.