AFP-ektefeller uføretrygder seg oftere

Resultatene ble presentert på Christieseminaret den 24.april.

Samtidig som nordmenn har verdens beste helse, har vi også verdensrekord i andel uføretrygdede. Det er nå rundt 60 000 flere uføretrygdede enn ansatte i industrien, ifølge ferske tall fra SSB og NAV.

Hva kan årsakene være til at verdens rikeste land har 310 000, eller 9,5 prosent av befolkningen, på uføretrygd? Dette er blant spørsmålene UiBs Gruppe for trygdeøkonomi (se faktaboks) søker å besvare gjennom sin forskning. I et pågående forskningsprosjekt har de undersøkt Avtalefestet pensjon (AFP) – ordningens effekt på trygdebruken.

- Vi har funnet ut at personer hvor ektefellen har rett på AFP og de selv ikke, oftere er uføretrygdede enn der begge ektefeller er utenfor AFP-ordningen. Vi har en teori om at dette kan henge sammen med at AFP-ektefeller ønsker å tilbringe fritiden sammen, sier professor Kjell Vaage, Gruppe for trygdeøkonomi ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, UiB.

Studien er gjort sammen med Julian Vedeler Johnsen, Institutt for økonomi ved UiB.

I gjennomsnitt uføretrygder AFP-ektefellene seg 25 prosent mer enn ektefeller der ingen har rett på AFP. Det har Vaage og kollegene hans funnet ut ved å se på rundt 5000 ektepar med varierende AFP-rettigheter i SSBs registerdata. Ekteparene har blitt fulgt fra en av dem har fått rett på AFP og fem år frem i tid, og så sammenlignet med ektepar uten AFP-rettigheter

Konene til AFP-ektefeller uføretrygder seg oftest

Kvinner gift med menn under AFP-ordningen uføretrygder seg oftere enn ektemenn i samme situasjon. Første året etter at mannen er blitt berettiget AFP, har hele 10,2 prosent av de kvinnelige ektefellene uføretrygdet seg. Dette gjelder 7,5 prosent av kvinnene som ikke har AFP-ektefeller. Av de mannlige AFP-ektefellene er det 7 prosent som uføretrygder seg, mot 6 prosent i kontrollgruppen etter ett år. Fem år etter har imidlertid mennene tatt igjen kvinnene.

- Totalt sett ser vi en tendens der konen tilpasser seg mannen mer enn mannen tilpasser seg kvinnen, sier Vaage.

I dag er alle som jobber i det offentlige omfattet av AFP-ordningen, samt rundt halvparten av dem som jobber i det private næringslivet.  Akkurat hvor stor andel av dagens pensjonister som benytter seg av AFP finnes det ikke gode tall på.

Del av større prosjekt

Gruppe for trygdeøkonomi er bare ett av mange miljø som forsker på velferd ved UiB. De er del av det såkalte VAM-prosjekt. VAM står for Velferd, Arbeid og Migrasjon og er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge finansiert av Forskningsrådet.  På UiB ligger VAM-forskningen under Det samfunnsvitenskapelige fakultet.  Der skal kunnskap om trygd, arbeid, helseøkonomi, media, politiske beslutninger og migrasjon skal settes sammen for å finne ut hva som bidrar til velferdsstatens utvikling og endring.  Kunnskapens betydning for velferd er tema for Christiekonferansen den 25.april.

Hvorfor er velferdsforskningen viktig?

-Fordi den gir kunnskap og faglig innsikt som gir grunnlaget for samfunnsdiskusjon og gode politiske beslutninger. For et samfunn er det å fremme velferd et opplagt sentralt tema, sier Knut Hellan, professor og dekan for Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Han peker på at velferdsforskningen ved UiB har lange tradisjoner.

- Velferdsforskningen har eksistert ved UiB siden Det samfunnsvitenskapelige fakultet ble opprettet. Den har vært, og er, et satsningsområde på vårt fakultet. Den gir en god kombinasjon av grunnforskning og programforskning. Dessuten er velferdsforskningen tverrfaglig og gir gode muligheter for samarbeid på tvers av institutter og fakulteter. Vi samarbeider også godt med Rokkansenteret, sier han.

I dag er UiB den utdanningsinstitusjonen i Norge som bruker mest Forsknings- og utviklingsmidler (FoU) på velferdsforskning i Norge, etter Universitetet i Oslo.

Eksempler på pågående og kommende velferdsforskning ved UiB:

Labour migration in uncertain times: Spanish labour migrants in Norway - Sosiologisk institutt

Målet er blant annet å finne ut om det norske arbeidsmarkedet skaper muligheter eller stengsler og sosial dumping for spanske migranter. Post.doc, Susanne Bygnes starter prosjektet til høsten. Resultatene kommer trolig høsten 2016.

Labor migration and the moral sustainability of the Norwegian welfare state- Institutt for sammenliknende politikk

Målet er finne ut hvordan de migrantene fra Øst-Europa påvirker vår støtte og vårt syn på velferdsstaten. Professor Stein Kuhnle og Post.doc Cornelius Cappelen ønsker også og utforske hvordan arbeidsinnvandrere fra Polen tar i bruk det norske velferdssystemet.

Legitimacy and Fallibility in Child Welfare Services - A cross country study of decision-making – Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.

Målet er å identifisere mekanismene som fremmer eller hindrer beslutninger som er til det beste for barn og familier. Konkret skal professor, Marit Skivenes utforske hva som ligger bak beslutningen om å fjerne et barn fra dets familie i England, Finland, Norge og USA.

Responding to welfare state services: An analysis of users, media and public institutions - Institutt for informasjon- og medievitenskap / Institutt for sammenliknende politikk. Et samarbeid med Rokkansenteret.

Målet er blant annet å finne ut hvordan velferdstjenestene våre blir mottatt av brukerne og media. Instituttleder, Leif Ove Larsen og professor Tor Midtbø, vil også forske på hvordan velferds-institusjoner og politikere responderer på den kritiske media-dekningen av velferds-tjenestene.

Reformer i velferdsstaten.  Ansvar, demokrati og styring- Uni Rokkan / Institutt for administrasjon og organsisasjonsvitenskap

Målet er å finne ut hvordan nylige velferdsreformer har påvirket det politiske styresettet og forholdet mellom staten og borgerne. Professor Per Lægreid skal gjennomføre prosjektet.