Hjem
Aktuelt
Hjerneforskning

Hjernen avslører dine valg

For første gang i Norge gjennomføres en nevroøkonomisk studie, ved Haukeland Universitetssykehus. Økonomer og hjerneforskere har gått sammen for å studere hvordan hjernen jobber når du tar beslutninger. Målet er å vise at vi ikke misliker ulikhet, men urettferdighet.

AV SIGRID FOLKESTAD

Det er tidlig lørdag morgen ved Haukeland universitetssykehus. Norges første nevroøkonomiske forskningsprosjekt er i gang. Forskere fra NHH og hjerneforskere fra Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus står sammen på kontrollrommet der MR-maskinen (magnetisk resonans bildefremstilling) styres fra.

Leger, psykologer og radiografer har blitt med forskere fra NHH på et historisk norsk forskningsprosjekt. Forskerteamet vil studere hva som skjer i hjernen når mennesker gjør økonomiske valg og vurderinger. Nevroøkonomi er et tverrfaglig felt der en kobler økonomisk teori om menneskers beslutningsprosesser med kunnskap om hjernen og kognitive prosesser, et fagområde som har vært forsket på internasjonalt, men ikke i Norge.

Misliker ulikhet? Nei,mener forskerne

– Har du metall i kroppen? Ikke det. Bra. Pacemaker? Dren i hodet?, spør radiograf Turid Randa. Hun tar en siste kontroll med første forsøksperson, Andreas Bakkerud.

Bakkerud er snart ferdig med mastergraden i finans ved NHH. Han er en av 40 frivillige NHH-studenter som deltar i Norges første nevroøkonomiske forskningsprosjekt. Han blir klargjort for skanning i MR-maskinen. Snart skal forskerne få tilgang til hjerneaktiviteten hans via en metode som har vært brukt i internasjonale nevroøkonomiske studier; fMRI (functional Magnetic Resonance Imaging). Dette gir forskerne mulighet til å se hvordan ulike hjerneområder bidrar til økonomisk beslutningstaking.

Fagfolkene i Bergen har et djervt utgangspunkt. Etter at en amerikansk forskergruppe fikk publisert en artikkel i prestisjetidsskriftet Nature, reagerte forskere ved NHH. I Nature hevdet forskergruppen at de hadde funnet nevronalt bevis for at folk misliker ulikhet.

– Vi leste artikkelen Neural evidence for inequality-averse social preferences og tenkte at dette måtte vi gripe fatt i og utvikle. Vi ønsker å tilbakevise tolkningen i denne artikkelen og påvise at folk ikke har aversjon mot ulikhet som sådan, men misliker urettferdighet – og at vi noen ganger synes at ulikhet er rettferdig, sier professor Alexander W. Cappelen.

Forskerteamet som står bak studien er fra NHH professorene Alexander Cappelen og Bertil Tungodden og førsteamanuensis Erik Sørensen. Fra UiB og Psykologisk fakultet er det professor Kenneth Hugdahl, seniorforsker Karsten Specht, og lege og professor II Tom Eichele. Forskerne regner med å ha funnene klare til høsten og har ambisjoner om å lansere funnene sine internasjonalt.

Fordelingsvalg og hjerneaktivitet

Forsøksperson Bakkerud er spent og nysgjerrig. Han har aldri ligget i en MRmaskin. Radiografen instruerer ham, og han tester spesialbrillene han skal ha på seg mens skanningen foregår. Gjennom brillene ser han en dataskjerm med oppgaver han skal løse.

Oppgavene består av valg der han skal distribuere penger mellom seg og andre. I forkant av skanningen har forsøkspersonene utført en reell arbeidsoppgave, som skal lønnes. Når de ligger i MR-maskinen, blir de stilt overfor en rekke valg ut fra hva de synes er rettferdig fordeling av pengene. Valgene er synkronisert med hjerneaktiviteten, og mens de vurderer pengefordeling mellom seg og andre, måler forskerne den nevrologiske aktiviteten i områder i hjernen som har vist seg å være involvert i vurderingen av pengebelønninger. Hjernens belønningssenter er sensitivt, og forskerne kan på bakgrunn av valgene og den nevrologiske aktiviteten vurdere og tolke sammenhengene.

Radiografene Turid Randa og Roger Barndon følger vekselvis med på skjermbildene av hjernen og på Bakkerud, som skal ligge i skanneren i 40 minutter. Ved en annen PC følger lege Heike Eichele med på at oppgavene vises korrekt og at svarene kommer. Forskerne Karsten Specht og Erik Sørensen overvåker det hele. Her er samarbeid i hele prosessen, noe Cappelen også understreker, det tok ikke lang tid å få i gang samarbeidet mellom NHH og UiB.

Skjermbildene av hjernen viser røde og oransje flekker, som indikerer at her jobber forsøkspersonen med å fordele. Av personvernhensyn får vi ikke lov til å følge valgene til noen av forsøkspersonene eller gjengi bilder av hjerneaktiviteten.

Internasjonal mottakelse

Professor og hjerneforsker Kenneth Hugdahl er også innom kontrollrommet for å se hvordan det går. Han er leder for fMRI-gruppen i Bergen, som NHHs forskere samarbeider med. Denne gruppen er Nasjonalt kompetansesenter i funksjonell MR, som består av en tverrfaglig forskergruppe ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.

– Dette er et unikt samarbeidsprosjekt nasjonalt. Det er en spennende utvikling for oss hjerneforskere når økonomer i sterkere grad interesserer seg for denne tilnærmingen. Hva som ligger bak dette, om biologien og hjerneforskning har fått en større innpass i samfunnsvitenskapene de siste årene, det skal jeg ikke jeg si noe om, men dette er en interessant uvikling for også for oss, sier hjerneforsker Kenneth Hugdahl.

– Hvorfor det?

– Vi lever vanligvis i en «kunstig» verden, og det er like interessant for oss som det er for økonomene å prøve ut noen av våre forskningsmetoder på noe som direkte har samfunnsmessige relevans.

– Har du tro på at det skal komme nye, anvendelige funn?

– Jeg tror ikke bare at det vil komme nye funn og nye resultater. Jeg tror ideen og tankene som forskerne ved NHH har, også vil kunne slå gjennom utenfor Norge. Dette kan få en internasjonal mottakelse. Prosjektet er i helt i forskningsfronten, sier Hugdahl.

Nature-artikkelen

De amerikanske forskerne fant altså nevronale bevis på at folk misliker ulikhet. Forskerne i Bergen ønsker å ta funnene et steg videre, mener Cappelen.

– Dette er godt eksempel på at forskere bygger på hverandres resultater. Vi argumenterer mot tolkningen av funnene som ble presentert i Nature, men det betyr ikke at funnene er uinteressante eller feile. Det er primært tolkningen av funnene som evidens for at at folk generelt misliker ulikhet, som vi ønsker å teste.

– Hvorfor, tror du, gjør ikke forskerne som publiserte i Nature et skille mellom ulikhet og urettferdighet?

– Artikkelforfatterne hadde en spennende idé, nemlig å vise nevronalt at folk misliker ulikhet i en bestemt situasjon, og at gleden over at ulikhet reduseres, ikke er fundamental forskjellig fra gleden over å motta penger selv. Dette er viktig for økonomer, for du kunne tenkt deg at hensynet til rettferdighet og ulikhet var noe påklistret og at den grunnleggende sterke drivkraften var egeninteresse og et ønske om mest mulig penger til seg selv.

Samarbeidet i Bergen er grunnforskning, sier Cappelen, som mener det vil gi bedre innsikt i hvordan mennesker tar økonomiske beslutninger. Spesielt for økonomer, som har hatt en forenklet bilde av hvordan du tar beslutninger, vil dette være nyttig, mener han.

– Økonomifaget har tradisjonelt basert seg på en stilisert modell om at folk primært er motivert av egeninteresse, og dette ett av flere bidrag som kan vise at menneskelig motivasjon er mer kompleks enn vi har antatt. Dette kan øke forståelsen for hvordan folk tar beslutninger i markeder og i andre situasjoner.

Finanshjernen ferdig studert

Student Andreas Bakkerud har tatt sine beslutninger, og forskerne kan glede seg over et vellykket første forsøk.Bakkerud geleides ut av MR-rommet.

– Det var litt skummelt med en gang, men spennende.

– Hvorfor meldte du deg som forsøksperson?

– Det er interessant forskning, og jeg hadde lyst til å være med på noe helt nytt.

– Var det vanskelig å ta stilling til fordelingsvalgene?

– Nei, det var egentlig helt greit. Det gikk på enkle distribusjonsvalg, sier den nøkterne finansstudenten på vei ut døren på Haukeland universitetssykehus.

 

Fakta:

fMRI-gruppen:
fMRI-gruppen ved UiB har eksistert siden 1993. Dette er en tverrfaglig forskergruppe ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus somjobbermed såkalt funksjonell magnetresonanstomografi, enmetode somgjør detmulig å registrere hjerneaktiviteter somrepresenterermentale prosesser og i tillegg se hvor i hjernen disse aktivitetene foregår. Studiene er relatert til et bredt spekter av kognitive funksjoner, blant annet tale og språk, hukommelse, oppmerksomhet, kognitive kontroll og følelser. Gruppen ermottaker av en European Research Council Advanced Grant gjennomprofessor Kenneth Hugdahl, en tildeling somer en av de gjeveste  utmerkelser en kan få innenfor EU sine forskningsprogrammer. Demottok 20millioner kroner for å finne ut hvordan hørselshallusinasjoner oppstår i hjernen ved schizofreni.

NHH-gruppen:
Bertil Tungodden og AlexanderW. Cappelen har de siste årene publisert en rekke artikler innenfor temaet fordeling, ulikhet og rettferdighet. En av artiklene somvakte stor internasjonal oppmerksomhet, komi 2010. Da publiserte fire forskere fra NHH artikkelen Fairness and the Development of Inequality Acceptance i Science, den første helnorske samfunnsvitenskaplige forskningsgruppe somhar publisert i Science. Det var Tungodden, Cappelen, førsteamanuensis Erik Ø. Sørensen og postdoktor Ingvild Almås, alle fra Institutt for samfunnsøkonomi, som skrev artikkelen. Forskerne gjennomførte eksperimenter for å studere og forklare hva sompåvirker individers syn på rettferdighet og særlig hvordan oppfatninger av hva somer akseptable former for ulikhet utvikler seg i ungdomsårene. Artikkelen i Science bygget blant annet på artikkelenThe pluralism of fairness ideals: An experimental approach publisert i American Economic Review. Den er skrevet av Tungodden, Cappelen, Sørensen og Astri D. Hole.

Artikkelen stod på trykk i NHH Bulletin nr. 2, 2011