Hjem

Aktuelt

STEIN ROKKAN MEMORIAL LECTURE

Splitter og samler USA

Religiøse forhold har medvirket til dyp politisk splittelse i USA, samtidig som det amerikanske samfunnet preges av en bemerkelsesverdig religiøs toleranse. Dette paradokset sto i sentrum for årets Rokkanforelesning levert av en meget opplagt Robert D. Putnam.

AV ØYSTEIN RYGG HAANÆS

Å fylle et auditorium som til alt overmål kalles Egget en solrik ettermiddag rett over påske, er en prestasjon. Så er Putnam også en av verdens mest anerkjente og innflytelsesrike statsvitere.

Harvardprofessoren er blant de mest siterte statsviterne de siste tiårene, og bøkene ”Making democracy work” og ”Bowling alone” regnes allerede som moderne klassikere. I kraft av sin dype innsikt i fundamentale sosiale endringsprosesser, har Putnam også vært en yndet samtalepartner for en rekke statsledere; deriblant Bill Clinton og George W. Bush.

Putnam er også mannen som har lært oss at når vi står opp halv syv søndag morgen for å steke vafler for idrettslaget, bidrar vi til å øke samfunnets sosiale kapital og styrke det sivile samfunn. Sosial kapital er et av Putnams nøkkelbegreper og betegner verdien av sosiale bånd, sosial interaksjon og sosiale nettverk – for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Religiøst samfunn

I Bergen tok Putnam tilhørerne med på en underholdende tour de force gjennom det religiøse USA de siste 50 årene.

– Det er viktig å ha klart for seg at selv om tilsøkningen til kirkene har gått kraftig ned, er USA fortsatt et religiøst samfunn der religion spiller en helt annen rolle enn i Norge. Halvparten av alle sosiale bånd i USA i dag er av religiøs karakter. Halvparten av den sosiale kapitalen i det amerikanske samfunnet skriver seg fra religiøse interaksjoner og nettverk.

Sosialt jordskjelv

Det religiøse USA har like fullt gjennomgått voldsomme endringer det siste halve århundret. 1960-årene innebar et massivt sosialt jordskjelv.

– Det var seksuell frigjøring, rasemessig frigjøring, politisk frigjøring og religiøs frigjøring – fundamentale samfunnsendringer i enorm hastighet. Andelen som sa at sex før ekteskapet var OK, doblet seg på tre år midt på 60-tallet.

Tre ben på gulvet

Putnam brakte forsamlingen til randen av krampelatter med beskrivelsen av reglene for tosomhet mellom gutt og jente på college i 1963: Kun samvær mellom 14 og 16 på søndager, døren åpen og minst tre ben på gulvet.

Allerede tre år senere var de fleste dørene lukket.

– For svært mange amerikanere var frigjøringen fra gamle normer fantastisk. Andre igjen syntes de betraktet en sivilisasjon i ferd med å kollapse.

60-tallet innledet et dramatisk fall i kirkebesøket, noe som i sin tur utløste en motreaksjon. Kirker som dyrket tradisjonelle familieverdier opplevde enorm tilsøkning. Konservative politikere så tidlig et potensial i disse miljøene, og dermed var ifølge Putnam grunnlaget for the religious right lagt.

Nåtiden atypisk

– Vår tid, der sterk religiøsitet og politisk konservatisme går hånd i hånd, er en ekstremt atypisk periode i amerikansk historie. I 1960 var Gud hverken demokrat eller republikaner, og i 1965 var demokratiske velgere faktisk hakket mer religiøse enn republikanerne.

Putnam mener ellers det er en myte at det første er det siste halve århundret at politikken i USA har blitt sterkt påvirket av religion.

– Det nye er at den ene politiske siden langt på vei har tatt monopol på religiøsiteten. Tidligere hadde religion en progressiv rolle i amerikansk historie. Både uavhengighetsbevegelsen på 1770-tallet og slavemotstanden blant hvite fra 1830 og framover, hadde religiøst drivstoff på tanken. Slaveriet ble et moralsk anliggende for hvite som mente systemet var et brudd på Guds egne lover.

Etterskjelv

Hvis 1960-årene var et veritabelt religiøst jordskjelv, innebar 90-årene et solid etterskjelv. Andelen amerikanere som oppga at de ikke tilhørte noen religion, hadde vært svært stabil i mange, mange år, faktisk så stabil mellom 5 og 7 % at størrelsen fikk tilnavnet Putnams konstant.

I 90-årene begynte konstanten å røre på seg, og i dag oppgir hele 17-18 % av amerikanerne at de ikke har noen religiøs tilhørighet. I aldersgruppen 18-29 er det flere ikke-religiøse enn det er protestantiske evangelister.

– I samfunnsvitenskapelig målestokk har denne endringer skjedd i ekspressfart. En viktig årsak er helt klart den sterke polariseringen mellom demokrater og republikanere. Satt på spissen, er det homofobe abortmotstandere som dominerer offentlig religiøs debatt, og mange unge forlater kirkene fordi det å være religiøs langt på vei har blitt synonymt med å være republikaner.

For å illustrere poenget ba Putnam de tilstedeværende i Egget svare på om de ba bordbønn for maten. Én person rakte opp hånden.

– Hadde du vært amerikaner, sa Putnam, ville jeg nå med stor sikkerhet kjent ditt syn på homofili, abort, sex utenfor ekteskapet og en rekke andre ting.

Grobunn for intoleranse?

Selv om rundt halvparten av amerikanerne ikke ber bordbønn, tilhører fortsatt 80 % et trossamfunn. Religiøse amerikanere er svært hengivne troende og fordelt på mange og ulike trossamfunn. I teorien burde dette gi grobunn for religiøs intoleranse, men Putnams forskning viser tvert imot at troende amerikanere er eksepsjonelt tolerante når det kommer til religion.

  • 80 % av de svært religiøse mener du kan være en god amerikaner selv om du ikke er religiøs.
  • Uavhengig av religionstilhørighet, mener flertallet av de troende at folk som tilhører andre religioner kan komme til himmelen.
  • Hele 87 % av de troende mener ikke-religiøse kan komme til himmelen.
  • Selv blant bokstavtro evangeliske protestanter mener over 50 % at ikke-kristne kan komme til himmelen.
  • 80 prosent av USAs befolkning mener det er noe sant i alle religioner.

 

Alle kjenner en annerledes troende

Forklaringen mener Putnam er at amerikanernes private omgangskrets forstyrrer trossamfunnenes bilder av ”annerledes tenkende”:

– Det er kanskje så enkelt som at de fleste av oss deler seng med noen fra et annet trossamfunn.

I halvparten av alle nye ekteskap i USA på 90-tallet, tilhørte nemlig bruden og brudgommen forskjellige trossamfunn.

– Det er et paradoks at amerikanerne i dag er mer tolerante overfor andre religioner enn andre politiske oppfatninger.

Religiøse bidrar mer

Et annet paradoks er at selv om religion har medvirket til politisk polarisering, bidrar religiøse nettverk i seg selv positivt til samfunnets sosiale kapital. Det skapes bånd og bygges broer.

Religious people are nicer, sier Putnam, og med det mener han ikke at religiøse er snillere i moralsk forstand, men at de er mer sosialt engasjerte enn ikke-religiøse – også på områder som ikke har noe med religion å gjøre.

Religiøse er mer tilbøyelige til å bidra til veldedighet (også til sekulære formål), til å delta i frivillig arbeid (også av sekulær karakter), til å gi blod, gi penger til tiggere, bry seg om naboen og så videre. Religion gir med andre ord viktige bidrag til det sivile samfunnet og til demokratiet.

Kirkevenner er godt å ha

Et av funnene i sin nyeste forskning karakteriserer Putnam selv som direkte forunderlig.

– At det er god helseforsikring å ha venner, har vi visst lenge. At det å ha venner som går i kirken gir enda bedre effekt – selv om hverken vennen eller du er særlig religiøs – er mer overraskende, men alt tyder altså på at church friends fungerer som en slags sosiale superladere for sine nettverk.

Uten at Putnam har noe godt svar på hvorfor det er slik – det har han definitivt tenkt å forske mer på – oppsummerer han kirkevennenes innvirkning slik:

– Boken “Bowling alone” viste at du klarer deg bedre her i verden hvis du deltar i en bowlingliga enn hvis du bowler alene. Den nye forskningen antyder at det vil ha enda større effekt å bowle i en kirkeliga.

 

Saken er en forkortet utgave av en artikkel publisert på forskning.no.