Hjem
Aktuelt
Ukens doktor

Velutdannet, men uføretrygdet

Høy utdannelse gir redusert risiko for uføretrygd. Men ikke for alle. Ukens doktor, Helle Schøyen, har forsket på sammenhengen mellom bipolar lidelse og uførhet.

Ved å gi en tidlig og god behandling kan være med på å forhindre...
Ved å gi en tidlig og god behandling kan være med på å forhindre tilbakevendende depressive episoder, tror Helle Schøyen, som har forsket på sammenhengen mellom bipolar lidelse og uførhet.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

AV: ELIN STENSVAND 

Forskning har vist at jo høyere utdannet man er, desto mindre er sjansen for at man skal bli uføretrygdet. Men det gjelder ikke personer med bipolar lidelse, viser doktorgradsarbeidet til Helle Schøyen.

– Vi finner ikke denne sammenhengen når det gjelder bipolare. Vi ser derimot at bipolare oftere er uføretrygdede og enslige, og at de har vesentlig lavere inntekt enn sammenligningsgruppen. Dette til tross for at de har samme utdanningsnivå som normalbefolkningen på stedet de bor, forteller Schøyen.

Bipolar lidelse omfatter blant annet det som tidligere ble kalt manisk-depressiv lidelse. Vitenskapen definerer den som "en stemningslidelse som blir karakterisert ved at den har tilbakevendende episoder som veksler mellom en depressiv og en manisk pol." For å kunne få diagnosen må man ha hatt minst én manisk eller hypoman episode.

 

Intelligens og utdanning

Det er ikke bare utdanning som har virket beskyttende mot uførhet i den allmenne befolkningen. En annen faktor som har vist seg å ha en slik beskyttende effekt er intelligens. Schøyen har sett på IQ og funksjonsnivå hos folk med bipolar lidelse, både før og etter at sykdommen hadde begynt å få en betydning.

 

– Blant de bipolare fant vi overraskende nok at verken intelligens eller funksjon påvirker hvorvidt man blir uføretrygdet, sier hun.

 

Tilsynelatende velfungerende

Helle Schøyen er spesialist i psykiatri og har blant annet jobbet ved Psykiatrisk klinikk på Haugesund sykehus og Stavanger Universitetssykehus. For henne var dette en naturlig innfallsvinkel for å forske på bipolar lidelse.

 

– Når jeg jobber klinisk møter jeg mange med bipolare lidelser. Dette er som regel folk som i utgangspunktet er godt utdannete og tilsynelatende velfungerende. Samtidig blir de etter hvert preget av sykdommen. Mange har store problemer med å fungere i arbeid, familieliv og andre situasjoner, sier Schøyen.

For å finne ut om alvorlighetsgraden av den bipolare lidelsen hadde noe å si for risikoen for å bli ufør, sammenlignet hun dem som gikk til behandling i poliklinikk med dem som ble akuttinnlagt. Det viste seg at det ikke var noen forskjell på de to gruppene, så konklusjonen er at risikoen for å bli uføretrygdet ikke er avhengig av hvor alvorlig den bipolare lidelsen er.

Utdannelse lettere enn arbeid?

Mange med bipolar lidelse er i full jobb hele livet, mens andre ikke klarer å være i arbeid i det hele tatt. Men er det noen vei tilbake fra uførheten for dem som først har falt utenfor?

– Dette er ikke noe jeg har tematisert i min avhandling, men jeg vet at det foregår en undersøkelse på området. Mine resultater sier likevel at på tross av man er godt utdannet, går det dårlig i arbeidslivet. Dette kan fortelle om en sykdomsprosess, eller at det å være under utdannelse er "lettere" enn å være i arbeid, forklarer Schøyen.

Hun mener at tidsaspektet også kan spille inn. Siden sykdommen er tilbakevendende over tid, kan dette føre til at det er vanskeligere å bli værende i arbeidslivet. Det å være deprimert mange ganger og å ha en langvarig sykdom henger statistisk sett sammen med uføretrygd.

– Litt overraskende finner vi også at kvinner har en lavere risiko for uføretrygd enn menn, legger hun til.

Viktig å oppdage tidlig

Schøyens studie understreker betydningen av tidlig oppdagelse av sykdommen.

– Man tror at man ved å gi en tidlig og god behandling kan være med på å forhindre tilbakevendende depressive episoder. Disse synes nemlig å ha en spesielt ødeleggende effekt på fungeringsevnen til pasienter med bipolare lidelser. Ved å prøve å forhindre gjentatte tilbakefall kan man kanskje forhindre et fall i den sosiale og yrkesmessige fungeringen hos pasienter med bipolar lidelse. 

Pasientene Schøyens avhandling bygger på, er inkludert gjennom forskningsnettverkene «The Bipolar Research and Innovation Network study» (BRAIN) og Tematisk Område Psykoser (TOP) og er sammenlignet med en kontrollgruppe fra den generelle befolkningen, levert av Statistisk Sentralbyrå.