Hjem
Aktuelt
Universitetsmuseet

Nå åpner hvalsalen

Rensingen av hvalskjelettene er overstått, og 20. april åpner hvalsalen på Universitetsmuseet for publikum igjen.

Marielle Bergh og kollega Adam Kurz inne i blåhvalen de har renset. – Den er...
Marielle Bergh og kollega Adam Kurz inne i blåhvalen de har renset. – Den er stor, men vi klarte å nå alle kriker og kroker. Det hadde vi ikke trodd. Det er som å jobbe i en hinderbane, sier Bergh.
Foto/ill.:
Walter Wehus

Hovedinnhold

– Vi er glade for at Blåhvalen ble så fin. Den er ikke så stor, bare 24 meter lang. Vår lille blåhval.

Konservator Marielle Bergh tar inn blåhvalen og resten av hvalsalen med blikket, og puster dypt. Når du kommer inn i den store salen i midten av Universitetsmuseet, kan du kjenne at selv luften er friskere enn før. I to år har de 22 hvalskjelettene til museet vært utilgjengelige for publikum mens en omfattende renseprosess har pågått. Nå er den over, og den 20. april åpner salen igjen for publikum.

– Det begynner å bli ferdig her, det er deilig, sier Bergh.

Salen virker luftig uten alle stillasene. De store hvalskjelettene kunne nemlig ikke tas ned fra taket, men måtte renses der de henger. Ingen vet hvor mye de største skjelettene veier, eller i det hele tatt hvordan de kom inn på museet.

– Kanskje de ble hentet inn gjennom veggen da sidefløyene ble bygget på, spekulerer Bergh.

Enkle metoder, hardt arbeid

De siste to årene har fem personer vært i sving på fulltid med skjelettene. Det tar to til tre måneder å rense ett skjelett, i tillegg kommer restaurering og korrigering av anatomiske detaljer. Flere av beinene henger mer korrekt nå enn tidligere, forteller Bergh, og på blåhvalen var flere av ribbenene knekt på grunn av tyngden. De har nå fått mer støtte.

Da Gordon Turner-Walker satte i gang med hvalvaskingen våren 2010 kalte han det husarbeid på steroider. Siden har han endret syn på detaljarbeidet, og i Universitetsmuseets årbok for 2011 sammenligner han arbeidet med å rense maleriene i Det sixtinske kapell i Vatikanet.

Mange rensemetoder ble utprøvd, blant annet sandblåsing med finmalt valnøttskall, og potetmel. Det som viste seg å virke best var likevel utspedd salmiakk og våtstøvsugere.

– Vi fikk testet mye teknisk utstyr, men det var de gamle metodene som var best, forteller Bergh.

Da arbeidet med å rense hvalene startet, var det ingen som kunne si sikkert når noe lignende var blitt gjort tidligere. Hvert skjelett var dekket av nærmere en halvkilo fint støv, og det var bare det som kunne fjernes med en støvsuger.

Nye oppdagelser

Hvalprosjektet har også avdekket noen hemmeligheter, blant annet en innrissing hvor det står "C.I. 1873". Blåhvalen hadde et metallstempel fra 1882, og det er også funnet knivmerket som viser at hvalene ble flådd for hånd.

– Man så ikke noe sånt under smusset tidligere, sier Bergh.

Nå arbeider hun og kollega Adam Kurz på noen av de små hvalskjelettene som opprinnelig ikke var en del av hvalprosjektet. De skal også arbeide med å gjøre skjelettene klare til arbeidet med Museumsprosjektet starter.

Forutsatt en bevilgning i statsbudsjettet vil De naturhistoriske samlinger stenge for oppussing og restaurering 1. september 2012. Da vil de fleste av skjelettene flyttes ut av bygningen sammen med resten av samlingene, men de største skjelettene kan fortsatt ikke flyttes.

– De store skal vi bare pakke godt inn, og vi vil holde oversikt over tilstanden blant annet med en vibrasjonsmåler, sier Bergh.

Det grundige arbeidet i hvalsalen har blant annet blitt dokumentert med video, bilder og tekst i The Whale Bone Blog.