Hjem
Aktuelt
Forskningspris

Kavli-vinnerne besøkte UiB

Den høythengende Kavliprisen gis til forskere som har gjort betydningsfulle oppdagelser på sine felt. Prisen ble markert på UiB 5. og 6. september.

Hovedinnhold

Hvert annet år deler Det Norske Videnskaps-Akademi ut Kavliprisen på tre felt: Astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Selve prisutdelingen foregikk i Oslo 4. september, med Åse Kleveland og skuespilleren Alan Alda som konferansierer.

Prisutdelingen er en av flere Kavli-arrangement som blir sendt direkte på nett.

Dagen etter ble Universitetet i Bergen gjestet av Mildred S. Dresselhaus og Ann M. Graybiel, begge fra Massachusetts Institute of Technology og vinnerne av henholdsvis Kavliprisen for nanovitenskap og nevrovitenskap.

Se programmet for Kavliprisen i Bergen

Onsdag 5. september holdt de populærvitenskapelige foredrag, og møtes i samtale med Siri Lill Mannes på Hotel Norge. Torsdag 6. september deltok Dresselhaus og Graybiel på Kavliforelesningene i Egget på Studentsenteret.

Se foredragene direkte her

Vekt på grunnforskning

– Vi er veldig glade for at to av prisvinnerne i år vil besøke Universitetet i Bergen for å holde forelesninger og ha samtale med sine lokale fagmiljøer. Det er også fint å kunne ta imot Fred Kavli selv. Han er opprinnelig vestlending, så vi er glade for å kunne ta imot ham på Universitetet på Vestlandet, sier rektor Sigmund Grønmo.

Grønmo legger vekt på hvor prisverdig det er at norskamerikanske Fred Kavli har donert store summer til vitenskapelige formål.

– Fra et universitets synspunkt er det særdeles fint at han legger stor vekt på grunnforskning i sine donasjoner, sier Grønmo.

Nanovitenskapens fremtid

I løpet av de to dagene Kavli-prisen markeres i Bergen, skal de to prisvinnerne møte de lokale fagmiljøene. Professor Bodil Holst forteller at hun har møtt Mildred Dresselhaus tidligere, men at hun aldri har hørt Dresselhaus snakke i populærvitenskapelig sammenheng.

– Jeg er nysgjerrig på innfallsvinkelen hennes, og ser veldig frem til foredraget på Hotel Norge onsdag. Kanskje vi får tid til å snakke litt fysikk også, sier Holst.

Holst utvikler verdens første atommikroskop, som ble tatt i bruk ved UiB i 2008 (se video i spalten til høyre). Hun tror at å fortsette å utvikle instrumenter vil være viktig for fremtidens nanoteknologi.

– Nanoteknologi startet med nye instrumenter som atomkraftmikroskopet og skanning tunnel mikroskopet, som gjorde oss i stand til å se individuelle atomer for første gang. For å komme videre trenger vi nye instrumenter som kan omsette noen av de mange spennende mulighetene til ny vitenskap og nye produkter, sier hun.

Holst skal også ta med seg Dresselhaus, som i mange år har spilt fiolin, på en omvisning på Troldhaugen.

Grunnforskning på sitt beste

– Kavliprisen bidrar til at de tre prisfagene får oppmerksomhet, og at fremstående representanter for fagene får berettiget anerkjennelse. At Fred Kavli har norsk opphav, og at prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi er jo også en ekstra påskjønnelse for norske forskere innen de tre prisfagene.

Det sier Kenneth Hugdahl, professor på Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Han har ledet arbeidet i å kartlegge hjernens funksjoner ved hjelp av funksjonell magnet resonans avbildning (fMRI) (se video i spalten til høyre).

Hugdahl karakteriserer forskningen til prisvinneren i nevrovitenskap, Ann Graybiel, som "grunnforskning på sitt beste".

– I en serie elegante forsøk har hun vist hvordan læring av enkle, "automatiserte" motoriske rutiner har betydning for mer avanserte kognitive funksjoner. Hun har kartlagt hvordan nerveceller hos en ape samarbeider i en læringsprosess, og forskningen vil kunne ha betydning også for forståelse av hvordan læring skjer i mer komplekse sammenhenger, som i skolemiljøet, sier han.

Hugdahl håper oppmerksomheten som blir Kavli-fagene til del, vil føre til at studenter velger å gå inn for en forskerkarriere.

– Det er noe av det mest spennende man kan foreta seg. Og kanskje vinner en ung student Kavli-prisen en gang i fremtiden? avslutter han.